Andreas Tjernshaugen

Redd gaupa vår!

2011-05-15T23:45:00.008+02:00

Det kommer stadig rapporter om folk som ser gaupe på Nesodden. Etter hvert er det også flere som har fanget de flotte dyrene med kamera. Her er en filmsnutt av gaupe på besøk i en hage sentralt på Nesodden.

Dessverre har jeg ikke fått sett noen gaupe selv ennå, men jeg håper! Så mye rådyr som vanker utenfor huset vårt, bør sjansen være til stede.

Gaupe-entusiasten Harald Weedon-Fekjær har tatt initiativ til en underskriftsaksjon mot gaupejakt her i Follo. Argumentene i Haralds brev til kommunen og lokalavisen Amta er gode: Begrunnelsen for gaupejakt i Norge er å begrense konfliktene med sauenæringen. Her i Follo har vi ikke det problemet, og bør ta et skestra ansvar for å gi plass for dette flotte dyret. Gaupene er ikke farlige for mennesker, de bidrar til å holde den store rådyrbestanden vår i sjakk og de fleste som bor her er glade for muligheten til å oppleve gaupe i nærmiljøet.

Jeg har skrevet under og oppfordrer andre til å gjøre det samme.

Født til sjef?

2011-04-27T18:13:00.011+02:00

For litt siden oppdaget jeg at akvariebøkene har gitt meg helt feil inntrykk av en av de vanligste akvariefiskene.

Palettciklider, noen fargerike og familiekjære små hissigpropper fra Nigeria og Kamerun, er blant favorittfiskene mine. I fjor skrev jeg litt om familielivet til palettciklidene i akvariet hjemme hos oss.

Kort etter dette døde familiefaren (jeg er redd kona hans bidro med aktiv plaging mot slutten), og enkefruen ble gitt til en dyrebutikk da ungene ble selvstendige. Ungfiskene har jeg fortsatt, de vokser fint til og har fått flotte fargetegninger.

Her om dagen oppdaget jeg en 14 år gammel vitenskapelig artikkel om ville palettciklider som ga meg litt hakeslipp (strengt tatt handler artikkelen om viltfangede fisker observert i et gigantisk akvarium på 6000 liter). Den første overraskelsen var at slett ikke alle ville palettciklider lever i kjernefamilier hvor to foreldre passer barn sammen, slik man gjerne ser i hjemmeakvarier. Enkelte hanner etablerer harem med flere hunner - og dessuten to-tre andre hanner som får lov til å slå seg til innenfor reviret. Disse underlegne hjelperhannene gjør en stor innsats for å forsvare reviret og haremet mot rovfisk og konkurrerende hanner. Til gjengjeld får hver av dem sjansen til å bli fedre til en liten andel av yngelen som oppfostres der. De fleste småtassene er likevel avkom etter sjefen sjøl.

Så langt ble jeg bare litt overrasket. Mer forbløffende var det å lære at det kun er palettciklide-hanner med røde gjellelokk og rød strupe som etablerer harem! De underlegne hjelper-hannene, derimot, har alltid gule gjellelokk og gul strupe (også disse kan ha rød mage). De forskjellige fargevariantene blant palett-hannene er altså ikke bare geografiske eller tilfeldige variasjoner slik akvariebøkene gir inntrykk av.

Disse fargetegningene viser seg lenge før fiskene er store nok til å etablere territorier, og forandres ikke senere. Forskerne tar det som tegn på at det sannsynligvis er genetisk bestemt hvilken av typene en hannfisk tilhører. Født sånn, ikke blitt sånn, altså. Begge sortene palett-hanner kan foresten danne varige parforhold med en enkelt hunnfisk. Men der det oppstår haremliv har de altså forskjellige, antakelig medfødte roller.

Jeg måtte selvsagt sjekke palett-ungdommene i mitt eget akvarium. Det viser seg at begge fargevarianter er representert blant hannene! Det er litt overraskende, for observasjonene som gjengis i artikkelen fra 1997 tyder på at det kun er hanner av den røde fargevarianten som får røde sønner. Men bildene av den avdøde faren til mine ungfisker viser bestemt gule gjellelokk og lys strupe.

Nå spekulerer jeg - kanskje det lar seg gjøre å etablere et slikt palettciklide-harem i et romslig akvarium? Altså med en rødstrupe-hann, noen hunner og et par gulstrupehanner? Det hadde vært morsomt å prøve.

Det er forresten ikke sikkert at palettciklidene man får kjøpt i dyrebutikker viser akkurat samme adferd som de viltfangede fiskene forskerne studerte. De fleste av butikkfiskene stammer fra svært mange generasjoner av akvariefisker, og instinktene kan ha blitt påvirket av generasjoner med kunstig utvalg. Oppdretterne har neppe vært oppmerksomme på at fargetegningene har så tett sammenheng med fiskenes adferd, i hvert fall ikke før de siste årene. Hvis avlsdyrene har blitt valgt ut etter fargetegninger, kan det kanskje tenkes at man ufrivillig har avlet fram spesielle adferdstrekk?

Rekkehus for gråspurv

2011-04-12T16:44:00.001+02:00

Snekret denne sammen med ungene her om dagen. Oppskriften fant jeg her. Nå spørs det om noen vil flytte inn...

Økorock...?

2011-03-21T11:57:00.002+01:00

De nørske arrangørene av kampanjen Earth Hour har lagt ut et par Spotify-spillelister de foreslår som lydspor til timen i mørket. Den symbolske markeringen for jordas klima skjer verden over lørdag 26. mars.

Jeg må innrømme at nyheten fikk meg til å grøsse litt. Sist jeg hørte klimamusikk var det radbrekkingen av Midnight Oil's "Beds are burning" som ble lansert som kampanjesang av miljøaktivister foran toppmøtet i København i 2009. Sikkert velment, men musikken var ordentlig fæl synes jeg.

Men spillelista med "økorock" er hyggelig nok, den, variabel men med en god del fint. Det er en metal-variant også. Ikke helt min kopp te.

Fint vinterbesøk

2010-12-04T00:14:00.005+01:00

Denne satt utenfor vinduet mitt her om dagen. Fin, eller hva? Sidensvans er en av de flotteste fuglene man treffer i Norge synes jeg, og nå om vinteren er de ikke så sky heller. De kommer innom i små flokker nå og da for å spise bærene på noen busker i hagen vår. Et par bilder til her.

Klimaforhandlinger igjen

2010-11-29T08:31:00.003+01:00

Da er det tid for den årlige runden med klimaforhandlinger på høyt nivå. Sammen med kollega Steffen Kallbekken har jeg skrevet litt om hva vi kan vente. Forventningene til møtet i Cancun, Mexico er ikke akkurat spent til bristepunktet. Selv skal jeg ikke færra dit, men betrakter det hele på trygg avstand fra iskalde Oslo.

Oppdatering om Californias klimapolitikk

2010-11-03T07:23:00.008+01:00

Hovedbildet av valget i USA er selvsagt at republikanernes framgang ytterligere svekker Obamas sjanser til å få vedtatte en nasjonal klimalov som begrenser utslippene. Hvis du trenger å overbevises: dette er en tv-spot fra mannen som redder demokratenes flertall i Senatet. Demokrat fra kullstaten West Virginia, og ingen tilhenger av klimakvoter...

Jeg skrev tidligere om den spesielle situasjonen i California. Her har Proposition 23 blitt avvist av velgerne med klar margin. Målene for delstatens klimapolitikk ligger dermed fast. Demokraten Jerry Brown er valgt til å etterfølge Schwarzenegger som guvernør. Han har store ambisjoner i klimapolitikken.

Samtidig ser det ut til at velgerne har støttet Proposition 26, som gjør det vanskeligere å gjennomføre klimapolitikken i praksis. Hvor stor betydning dette får vil vise seg. Det blir spennende å følge klimapolitikken i California også i fortsettelsen.

California er viktig blant annet fordi den folkerike delstaten er et viktig miljøpolitisk forbilde. Kanskje enda viktigere er at en stor del av de private investeringene i nye, karbonfattige energiteknologier kommer fra investorer basert i California. Derfor er det sannsynlig at politiske signaler i den delstaten har en ekstra effekt på slike investeringer.

Fiskefamilielykke

2010-11-01T21:14:00.004+01:00

Man bør som kjent sammenligne. Hvis du synes det virker strevsomt å passe dine to-tre barn, kan du for eksempel tenke på palettciklidene i akvariet hjemme hos oss. I motsetning til de fleste fisker er de gode foreldre og passer på avkommet (og deler ikke så verst likt på ansvaret). Dagen lang gjeter de sine sånn ca. 50-linger rundt på oppdagelsesferd og matjakt. Hver gang en ukonsentrert småtass forsvinner fra flokken blir han fanget med munnen av mamma eller pappa, og spyttet på plass midt i flokken. Ganske stress, kan jeg tenke meg, for det bor flere andre fisker i akvariet som avgjort kunne tenke seg å spise opp ungene deres. Bilder her. Akvariefotograferingen min er litt i startgropa, som man ser...

Viktig folkeavstemning om klima i California

2010-10-30T11:01:00.009+02:00

Denne tv-annonsen med filregissør James Cameron (Avatar, Terminator, Titanic...) og guvernør Arnold Schwarzenegger oppfordrer folk i California til å stemme for å opprettholde delstatens ambisjoner i klimapolitikken. Utfallet av den kommende folkesvatemningen blir viktig langt utenfor delstatens grenser.

Når jeg snakker med folk som jobber med klimapolitikk - både i Norge og i andre land - er gjennomgangstonen svekket tro på tiltak som monner globalt. Det er to grunner: Først de magre resultatene fra klimatoppmøtet i København sent i 2009. Deretter havariet til forslaget om en nasjonal klimalov i den amerikanske Kongressen tidligere i år. Så lenge lite skjer i USA, er det vanskelig å få bevegelse på andre fronter i klimapolitikken.

Nå står et nytt, viktig slag om klimatiltak. På valgdagen 2. november skal velgerne i California ta stilling til et forslag om å sette delstatens relativt ambisiøse klimalov ut av spill inntil økonomien blir vesentlig bedre. Folkeavstemningen om Proposition 23 vil få betydning langt ut over Californias grenser. Blir forslaget vedtatt vil det ytterligere svekke moralen blant forkjemperne for strengere klimapolitikk, og ytterligere svekke motivasjonen hos næringslivet til å forberede seg på utslippskutt. Blir det avvist, vil det bidra til å styrke troen på at tiltak kan la seg gjennomføre.

Selv om velgerne følger rådet fra guvernøren og avviser Proposition 23, kan delstatens klimapolitikk få et skudd for baugen gjennom Proposition 26. Dette forslaget som også er oppe til folkeavstemning vil gjøre det vanskeligere for politikerne i delstaten å vedta nye skatter og avgifter. Konsekvensen kan bli at det blir langt vanskeligere å gjennomføre miljøtiltak, inkludert klimatiltak. Det kommer fram i en analyse fra University of California, Los Angeles.

Hektisk familieliv

2010-06-08T19:48:00.006+02:00

Hvis du trodde det var en stor jobb å passe menneskebarn... så burde du kanskje prøve deg som blåmeis. Helt avsindig mange larver skal fanges hver dag mens ungene vokser. Stas med fuglekasse! Denne gangen var jeg så heldig at jeg var til stede da ungene skulle ut og fly for første gang. Bilder her.

Jeg gikk en tur i skogen

2010-06-04T14:34:00.005+02:00

Det har ikke blitt tid til å skrive så mye her i det siste. Jeg tror bare det er å innse at det blir ganske sporadiske meldinger om "miljøpolitikk med mer" også i tiden som kommer.

Derfor tenkte jeg å la det skli ut og skrive litt om rene fritidsinteresser også - ting man kan skrive om på mer ukonsentrerte tider av døgnet! Nå er det så viselig innrettet at disse interessene stort sett handler om dyr og natur. Det har jo litt med miljøpolitikk å gjøre, i hvert fall indirekte.

Nå om sommeren er jeg ganske entusiastisk fuglekikker. Det er veldig morsomt. Anbefaler andre å skaffe seg en fuglebok og en liten kikkert! Du vil antakelig bli forbauset over hvor mange slags fjærkre som flakser og kvitrer i nærmiljøet ditt. Og hvor fine mange av dem er.

Hvis du registrerer observasjonene dine på www.artsobservasjoner.no gjør du dessuten en liten innsats for å gi bedre kunnskapsgrunnlag for naturforvaltning. Har du konkurranseinstinkt vil du ha glede av funksjonen "krysseligaen" hvor det gjelder å se flest mulig arter. Her er min personlige artsliste: http://artsobservasjoner.no/fugler/listor/listor_artlista.asp?personid=12283

De øverste oppføringene kom etter tre fine kveldstimer ved Østensjøvannet for et par dager siden.

Hva skjer i København?

2009-12-04T14:31:00.002+01:00

I siste utgave av magasinet Klima har jeg en artikkel om viktige spørsmål på klimamøtet i København. Siden jeg skrev den har det kommet viktige utspill fra de store u-landene om frivillige, nasjonale klimamål. Ellers bør den gi en grei oversikt over hovedsaker på møtet.

Til København

2009-11-26T12:01:00.001+01:00

Jeg drar til klimamøtet i København den siste uka (14.-18. desember) for å følge forhandlingene. Prøver å holde meg oppdatert hjemmefra inntil da. Kommer kanskje litt oppdateringer her, vil i alle fall twitre jevnlig om forhandlingsnytt - se feltet til høyre.

Bloggpause

2009-01-13T21:55:00.003+01:00

Det vil skje lite på denne siden i hvert fall fram til mai. Jeg må konsentrere meg om å fullføre doktoravhandlingen. I mellomtiden kan jeg nok en gang anbefale den amerikanske miljøbloggen Dot Earth.

Forsetter - og raketter

2008-12-29T00:21:00.003+01:00

Som mange andre opererer jeg med nyttårsforsetter. Noen er helt private av typen bli sunnere, oppføre seg bedre, osv. Her holder jeg meg til de som har i hvert fall litt å gjøre med tema for denne bloggen ("miljøpolitikk mm."...).

I 2009 er det viktigste i den kategorien å fullføre doktorgraden. Etter planen leverer jeg avhandlingen i sosiologi til Universitetet i Oslo i løpet av april. Tema er kort sagt politikken omkring såkalt CO2-rensing. Akkurat nå skriver jeg på en analyse av hvorfor oljeselskapene har engasjert seg i å utvikle CO2-rensing som klimastrategi.

Det skal bli godt å bli ferdig! Temaet er både aktuelt og interessant - men veien fram til en ferdig forskningspublikasjon er ofte såpass lang, omstendelig og pirkete at selv de av oss som med åpne øyne har valgt seg til slikt arbeid rekker å bli litt lei før man er i mål. Ett symptom på nettopp det er hyppigere blogginnlegg i en periode hvor jeg strengt tatt burde konsentrere meg ganske ensidig om doktorgradsarbeidet... Nåja. Forhåpentligvis får jeg disputere i løpet av året som kommer.

Mitt andre jobbrelaterte forsett er å bli mer aktiv i offentlig debatt om klimaproblemet og miljøpolitikk - vel å merke etter at avhandlingen er levert. Jeg gleder meg til å ha mer tid til å formidle og debattere. Så får heller noen andre bli professor før de er 40.

Til sist har jeg noen forsetter om å leve litt mer miljøvennlig. Jeg har tenkt å sløse mindre med strømmen. Jeg tror det mest effektive jeg kan gjøre er å endelig få byttet ut vinduene i rekkehuset vårt fra 1969 (det er nok også lønnsomt i kroner og øre, det er bare så mange sånne smarte ting man burde ha gjort...). Og så har jeg som nylig nevnt tenkt å spise litt grønnere. Jeg planlegger dessuten å slutte opp om kampanjen Earth Hour i mars, og jeg skal prøve å få folk jeg kjenner til å gjøre det samme.

Ønsker godt nytt år med denne videosnutten som jeg tok opp fra verandaen i Berkeley, California sist nyttårsaften. Filmen beviser det en gang for alle: Offentlig kan være mye, mye bedre enn privat...

God jul - og noen spørsmål om det nye året

2008-12-20T13:33:00.009+01:00

Julestemningen kommer sigende tross tøværet. Mens jeg gleder meg til feiringen og prøver å få huset i noenlunde presentabel stand, tenker jeg på hva 2009 kommer til å bringe på klimafronten. Dette er jeg spent på:
- Vil Obama greie å skape en "forandring vi kan tro på" i amerikansk klima- og energipolitikk?
- Blir det noe av de fine ordene om å bruke krisepakker og tiltak mot finanskrisen til å sette fart i miljøtiltak og ren energi?
- Fører stortingsvalget til høsten til større eller mindre ambisjoner i klimapolitikken? Får FrP makt over saksfeltet til tross for nedturen i det siste, eller består situasjonen med dragkamp om klimapolitikken mellom ulike konstellasjoner blant de andre partiene?
- Hva vil den neste regjeringen gjøre med spørsmål som oljeboring utenfor Lofoten/Vesterålen, penger til utvikling av ren energiteknologi, og så videre?
- Lykkes verdens land i å bli enige om noen ny klimaavtale, en midlertidig avtale, eller i det minste en skisse til en ny klimaavtale - på toppmøtet i København mot slutten av 2009?

Hva tror du? Har du en spekulasjon, spådom eller forhåpning å dele om 2009, så legg gjerne inn en kommentar. Uansett: God jul!

Rislapper

2008-12-16T13:59:00.006+01:00

Av og til blir jeg grepet av trangen til å gjøre noe med forurensingen jeg selv er med på å skape. Jeg kan dessverre ikke skryte av noen utpreget miljøvennlig livsstil. Men så mye som jeg leser om klimaendringer og andre miljøproblemer, føles det av og til som det er på tide å ordne i hvert fall litt opp i eget utslippsregnskap.

I dag ble resultatet rislapper! Gårsdagens risgrøt fikk følge av litt mel, melk og egg og ble godbit for ungene. Det var første gang på veldig mange år jeg prøvde, men da jeg skjønte at lappene måtte være små nok for stekespaden, ble resultatet etter hvert bra.

Dette var jo absolutt ikke snakk om noen heltedåd i miljøets navn, men rislappene var i hvert fall inspirert av planen min om å kaste mindre mat. I uka som gikk har jeg også prøvd å justere matlagingen en smule - bruke mer grønnsaker og mindre kjøtt. Før vi fikk unger spiste vi ofte rene vegetarmiddager, men kjøttdeig, ferdigskåret kyllinggkjøtt og i beste fall frossenfisk blir gjerne løsningen når man skal få ferdig noe barna vil spise raskt etter barnehagen (og helst få i dem noe annet å vokse på enn ris og pasta). Prøver nå å variere med mer og flere forskjellige grønnsaker igjen - så kan av og til halvparten av det ferdigpakkede kjøttet ligge til neste dag.

Konklusjonen så langt er at det blir morsommere å lage mat også på hverdagene når man legger bittelitt mer omtanke i det (veldig god rosenkål i butikkene nå, forresten). Men samtidig er det definitivt grenser for hvor mye omtanke man (jeg) har å avse til hverdagsmiddagen.

Er det et geni som trengs i klimapolitikken?

2008-12-15T00:11:00.007+01:00

Barrack Obama vil foreslå fysikeren Steve Chu som energiminister. Chu vant nobelprisen i fysikk i 1997. Heldigvis har mannen erfaring fra mer enn forskning - han har de siste årene ledet Lawrence Berkeley National Laboratory, en stor forskningsinstitusjon som arbeider med alt fra fornybar energi til atomvåpen. Men om han har tilstrekkelig av den politiske erfaringen som trengs for å få resultater på regjeringsnivå, gjenstår å se.

Energidepartementet rår over et gigantisk forskningsbudsjett. New York Times påpeker i en interessant leder at Chu åpenbart forstår alvoret i klimaproblemet. De fremhever også hans overbevisning om at forskning og teknologiutvikling er kritisk nødvendig for å løse klimaproblemet. Jeg tror han er på rett spor - selv om forskning og utvikling alene selsvagt aldri kan erstatte de politiske virkemidlene (lover og regler, avgifter, kvotesystemer osv) som sikrer at løsningene blir tatt i bruk. Det er lov å håpe på at den nye administrasjonen vil skape bevegelse på begge fronter.

Du finner mer om Chu's syn på løsningene på klimaproblemet her.

Resten av klimateamet til Obama består av folk med lang fartstid fra miljøforvaltning og -politikk. Hans nærmeste miljø- og energirådgiver blir Carol Browner som ledet det føderale forurensningstilsynet EPA under Bill Clinton.

En times mørke

2008-12-10T22:25:00.014+01:00

Til våren inviteres folk i Norge til å delta i en storstilt markering mot klimaproblemet. "Earth Hour" går ut på at lysene slukkes i en time - i alt fra private hjem til kontorbygg og butikker, og ved kjente landemerker verden over. Mørkeleggingen skjer om kvelden 28. mars. Den har vært gjennomført to ganger før i andre land, men det er første gang Norge er med.

Skal man lykkes i å mobilisere til handling mot klimaproblemet tror jeg slike symboler kan være av betydning - i den grad folk mobiliseres som deltakere og ikke bare tilskuere. For oss som har utsikt inn mot Oslo sentrum vil riktignok slukking av lysene på Akershus festning, Oslo Plaza osv. være ganske effektfullt. Men det har mye større virkning hvis folk også lar seg utfordre til å ta aktivt og synlig stilling selv. For mange vil det nok være en overvinnelse å demonstrere ved å slukke lyset hjemme. Nettopp derfor tror jeg de som lar seg rive med får en opplevelse de husker. Jeg tipper mange vil bli med hvis kolleger, venner og naboer først begynner å spørre hverandre "skal du slukke lyset...?"

Jeg har meldt meg på kampanjens side på Facebook som en begynnelse. Du kan også lese mer eller melde deg på her.

Bård Vegar for President?

2008-12-05T16:15:00.004+01:00

Kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell har opprettet en blogg som er vel verdt et besøk. Ved siden av politiske meldinger lover han ukentlige plateanbefalinger! Jeg er tilbøyelig til å si meg enig med NRKs Lydverket, som er overstrømmende begeistret.

Morsom klimakalender

2008-12-04T15:16:00.004+01:00

Jeg anbefaler Asbjørns klimakalender som daglig morgenritual for alle som sitter ved en dataskjerm. Morsom førjuls-infotainment med tips om mer miljøvennlig hverdag!

Ingen utslipp fra gasskraftverket

2008-11-12T16:20:00.005+01:00

NRK Brennpunkt har laget et innslag om gasskraftverket på Kårstø, som ikke har vært i drift siden oppstarten i fjor på grunn av dyr gass og billig strøm. Det skaper problemer for regjeringens planer om verdens første store renseanlegg for CO2 fra kraftverkseksos.

NRK har fått laget nye analyser som viser at helt siden investeringsbeslutningen ble fattet i 2005 har det vært så ugunstige økonomiske forhold at gasskraftverket neppe ville vært drevet i det hele tatt i disse årene dersom det hadde stått ferdig.

Du kan lese om saken her, eller se innslaget her.

Mer om bakgrunnen for diskusjonen finner du i min bok om gasskraftsaken. Du kan kjøpe den på nett f.eks. her.

Lar bilen stå

2008-08-21T14:31:00.004+02:00

Jeg har travle dager og det blir nok mer sporadisk skriving de nærmeste månedene. Men jeg må bare anbefale dette innlegget fra Andrew Revkin i New York Times om amerikanernes respons på høye bensinpriser. De blir sure - men de kjører også mindre bil...

McCain med klima-annonse på TV

2008-06-17T18:19:00.007+02:00

Presidentkandidat John McCain lanserte nylig en tv-reklame om klimapolitikk. På tirsdag la han også vekt på spørsmålet i sin tale om energipolitikk i Houston, Texas. I mai hadde han egne valgkamparrangementer blant annet i Oregon, hvor han talte engasjert om miljø- og klimpolitikk. Hva er motivasjonen - gitt at velgerne ser ut til å legge så liten vekt på klima- og miljøpolitikk (se forrige blogginnlegg)?

Svaret er nok at McCain kan bruke klimapolitikken til å markere avstand til den upopulære president Bush, som demokratene gjør sitt beste for å knytte ham til. TV-reklamen starter med å fortelle at McCain har talt Bush midt imot i dette spørsmålet gjennom flere år. På denne måten er klimasaken politisk nyttig for McCain - akkurat som den var nyttig for Tony Blair som like desperat trengte å vise sin selvstendighet overfor George W. Bush etter Irak-invasjonen for noen år siden.

Ikke dermed sagt at McCain og Blair ikke er personlig engasjert i spørsmålet, det er de sikkert. Men for toppolitikere spiller bestandig hensynet til velgernes oppfatning en rolle - og i en valgkamp er det selvsagt hovedsaken.

Et apropos, forresten. Da gamle president Bush - faren til George W. - stilte som presidentkandidat i 1988, brukte han sur nedbør-saken til å vise avstand til sin avtroppende partifelle Ronald Reagan som strittet imot de fleste miljøtiltak. Gamle Bush vant valget - og fikk regulert svovelutslippene fra amerikanske kullkraftverk.

Klima avgjør ikke presidentvalget

2008-04-25T22:00:00.002+02:00

I en fersk meningsmåling ble mer enn tusen amerikanske velgere spurt hva som var den viktigste saken for dem i presidentvalget til høsten. Det var ingen som nevnte klimaendringer eller klimapolitikk.

Verdens beste miljøblogg?

2008-04-25T21:37:00.003+02:00

Jeg tilbringer fredagen på flyplassen i Chicago - det var en teknisk feil på flyet jeg skulle tatt videre, amerikanerne sliter med flyparken sin om dagen. Litt irriterende, men en god anledning til å surre rundt på nett og skaffe seg oversikt over hva som rører seg på miljøfeltet. Det ga meg lyst til å slå et slag for en av mine absolutte nettfavoritter - bloggen til New York Times' miljø- og klimajournalist Andrew Revkin. Her finner du alt fra siste nytt om klimaforhandlingene til rapport fra konferanse i Norge om kunstig kjøtt. Miljø- og forskningsjournalistikken til Revkin holder veldig høyt nivå, og anbefales.

Balansegang for Clinton og Obama

2008-04-19T23:40:00.004+02:00

I kullstater som Pennsylvania (hvor primærvalget til uka kan bli avgjørende for nominasjonen), er det viktig for demokratene å unngå at miljøløfter skyver fra seg industriarbeidere. Denne artikkelen fra Associated Press illustrerer hvordan "clean coal" - spesielt CO2-rensing av kullkraftverk - er et politisk viktig kompromiss for demokratene.

Annet klimanytt fra USA: Al Gores klimakampanje sender TV-annonser hvor konservative og liberale kjendiser stiller sammen for å oppfordre president til handling mot klimaproblemet. Republikaneren Newt Gingrich og den konservative predikanten Pat Robertson stiller begge sammen med sine motpoler på den liberale fløyen. Se filmene her.

Gress på tanken

2008-04-19T00:01:00.004+02:00

I siste utgave av magasinet Klima har jeg intervjuet sjefen for et nytt forskningsinstitutt her i Berkeley som etter planen skal utvikle morgendagens biodrivstoffer. Han har stor tro på potensialet - men jeg lurer på om han kanskje undervurderer konflikten med matforsyning og biologisk mangfold, selv for neste generasjon av høyteknologiske biodrivstoffer? Som jeg skrev her på bloggen tidligere er det nye instituttet kontroversielt internt ved universitetet, fordi det er finansiert av oljeselskapet BP. Jeg spurte ham selvsagt om det også.

Fortsatt stor oppmerksomhet om klima

2008-04-16T08:19:00.009+02:00

I januar spekulerte jeg på om den rekordhøye oppmerksomheten omkring klimaspørsmål her i USA ville vedvare ut over 2007. Med utsikter til økonomiske krisetider var det et åpent spørsmål om klimaproblemet fortsatt ville holde på oppmerksomheten til politikere, medier og opinion.

Nå finnes fasit for første kvartal av 2008. Antallet omtaler av klimaendringer i fire store amerikanske medier lå litt lavere enn gjennom det meste av fjoråret. Men fortsatt er oppmerksomheten betydelig større enn i 2005 eller 2006. Foreløpig ser det ikke ut til at de økonomiske vanskene har feid klimaspørsmålet helt av banen. Saken nevnes stadig i valgkampen, men har på ingen måte noen dominerende plass. En av grunnene til at klima kommer opp, er at både Obama og Clinton gjerne vil forbindes med Al Gore, som er en ganske populær mann i det demokratiske partiet.

Tallene for medieomtale er forøvrig samlet i all hast, og bør ikke tas alt for høytidelig. De viser bare hvor ofte det kommer avisartikler eller TV-programmer som i det hele tatt nevner klimaproblemet. Det skilles altså ikke mellom tilfeller hvor saken nevnes i forbifarten, og der hvor klima får store oppslag. De fire mediene som er med er avisene New York Times og Washington Post, og TV-kanalene CNN og Fow News Network. I motsetning til de tre andre har Fox News en sterkt skeptisk holdning til om klimaproblemet egentlig utgjør noe alvorlig problem. Det meste av omtalen der i gården er preget av den holdningen.

Kullkraft i motvind

2008-03-06T08:37:00.006+01:00

Som jeg skrev tidligere står kullinteressene sterkt i USA og har blant annet betydelig politisk innflytelse. Men akkurat nå ser det ut til at bransjen sliter litt. Avisen Christian Science Monitor har en interessant artikkel om hvordan kombinasjonen av høye byggekostnader og bekymring for framtidige utslippskostnader nå bremser byggingen av nye kullkraftverk.

Grønne demokrater klør seg i hodet

2008-02-09T07:23:00.000+01:00

Mange demokrater strever med å bestemme seg for om Clinton eller Obama er det rette valget. Her kan du lese funderingene til en miljøengasjert kommentator som synes det er vanskelig å velge.

Kan biodrivstoff øke klimautslippene?

2008-02-08T19:23:00.000+01:00

Er biodrivstoff en farbar vei for å gjøre transport mer klimavennlig? Flyselskapet Virgin skapte nylig overskrifter da de la ut på prøvetur med et passasjerfly drevet av biologisk drivstoff. Hjemme i Norge forberedes forslag om å pålegge oljeselskapene å blande inn fem prosent biodrivstoff i bensin og diesel fra neste år.

Jeg må si jeg blir stadig mer skeptisk til å ta i bruk de biodrivstoffene som idag er på markedet i stor skala. Nye studier publisert i tidsskriftet Science bekrefter at det er grunn til bekymring. De tyder på at nydyrkning for å tilfredstille etterspørselen etter biodrivstoff kan føre til så store utslipp av klimagasser at omlegging fra fossile til biologiske drivstoffer kan ØKE utslippene.

Forøvrig har CICERO kommet med en interessant høringsuttalelse til det norske forslaget om å blande inn biodrivstoff i bensin og diesel.

Spennende supertirsdag

2008-02-05T06:08:00.000+01:00

Utfallet av presidentvalget blir viktig for USAs klimapolitikk de neste fire årene. I en kronikk i VG forklarer mine CICERO-kolleger Guri Bang og Steffen Kallbekken hvorfor. Anbefalt lesning.

I dag, tirsdag (strengt tatt er det mandag kveld for meg når dette skrives, men tirsdag morgen hjemme i Norge) - avgjøres kanskje hvem valget skal stå mellom i november. Nå skal velgerne her i California, og i en lang rekke andre stater inkludert New York, stemme i nominasjonsvalg.

Utfallet blir ganske sikkert at amerikanerne får valget mellom to kandidater som går inn for en ny klimapolitikk, inkludert et nasjonalt kvotesystem for klimagasser. Republikanerne vil høyst sannsynlig nominere John McCain, som går inn for et slikt linjeskifte. De aller fleste som vedder på utfallet setter pengene sine på at McCain vil slå rivalen Romney, som står for en tradisjonell republikansk linje (kort sagt at det blir for dyrt å gjøre noe med problemet, i hvert fall før Kina og India gjør det samme). Demokratene Clinton og Obama - som nå ligger ganske likt på målingene - går også inn for et kvotesystem mm.

Konsekvensen av at demokratene og republikanernes er ganske enige kan bli at det ikke blir så mye snakk om saken i valgkampen. Men etter valget blir det virkelig spennende å se hvilken vei den nye presidenten vil lede verdens største klimaforurenser.

Arnold er opptatt

2008-01-31T19:49:00.000+01:00

Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim var på besøk her i Berkeley i dag (torsdag). Solheim hadde håpet å få møte guvernøren under oppholdet i California, men mannen avslo. Nå viser det seg at grunnen var at Arnold skulle i et annet møte. De (relativt) klimavennlige republikanerne holder sammen, tydeligvis.

Amerikanernes månelanding legges på is

2008-01-31T08:27:00.000+01:00

Ikke den ordentlige månelandingen, altså, men CO2-rensingen. I hvert fall det som var selve flaggskipet i president Bushs teknologisatsing: Futuregen-prosjektet som ble annonsert med brask og bram i 2003. Demonstrasjonsanlegget skulle bygges i samarbeid med industrien. Det skulle levere elektrisitet og hydrogen fra kull - med minimale CO2-utslipp. Nå sier amerikanske myndigheter at det ble for dyrt. Noen er sinte, andre har vært skeptiske til prosjektet lenge.

Industrialliansen som vil bygge kraftverket har i all hast tilbudt seg å "restrukturere" prosjektet og ta en større del av regningen selv. Vi får se hva det ender med.

Kanskje Jens Stoltenberg kommer først til månen likevel? Hjemme i Norge mener Greenpeace og FrP at regjeringen bør droppe rensingen av gasskraftverket på Kårstø. Stoltenberg selv er neppe uenig, han ville nok helst nøye seg med Mongstad - om regjeringspartnerne lot ham få lov. Jeg forklarte hvorfor i boka om gasskraftsaken.

Forresten. Den som virkelig lurer på hva som rører seg i USA når det gjelder CO2-rensing, bør lese denne lange og interessante artikkelen i New York Times.

Er toppen nådd?

2008-01-24T08:52:00.000+01:00

Det var ikke bare i Norge at mediene skrev mye om klimaendringer i fjor. Se på grafen: I USA var oppmerksomheten rundt dobbelt så stor i 2007 som året før. Det viser et raskt søk jeg gjorde i fire store nyhetsmedier (New York Times, Washington Post, CNN og Fox News, søkeord "climate change" eller "global warming", kilde: Lexis-Nexis). Tallene er interessante fordi mediene preger folks inntrykk av alvoret i klimaproblemet. Dermed påvirker de den politiske oppslutningen om klimatiltak.

Da klima og miljø seilte opp på medienes dagsorden igjen, og meningsmålinger viste oppsving i folks engasjement, var det mange som husket tilbake til den forrige store miljøbølgen på slutten av 1980-tallet. Så var spørsmålet: Ville motebølgen nå - som da - dabbe av etter en stund?

Nå kommer testen. Makter klimaproblemet å holde på oppmerksomheten til politikere, medier og opinion også i økonomiske krisetider, som det ser ut til at vi har foran oss? Globale miljøproblemer er mindre håndfast enn arbeidsplasser, sykehus og skatt - og har derfor tradisjonelt hatt en usikker plass på den politiske dagsordenen: Av og til viktig, av og til glemt. Spørsmålet er om bekymringen for klimaendringene nå har vokst seg så solid at problemet ikke lar seg skyve av banen like lett som tidligere? Et stalltips: Det kommer an på været - og på issmelting, naturkatastrofer og andre synlige tegn på endring.

Her i USA har bekymringene for økonomi, arbeideplasser og velferd i det siste tatt over for krig og terrorisme som de store sakene i presidentvalgkampen. Som jeg skrev tidligere er klima et stridstema mellom presidentkandidatene både hos republikanerne og demokratene - selv om andre spørsmål er viktigere. Demokratene forsøker å forene økonomi og miljø i uttrykket "green-collar jobs" (løst oversatt miljøarbeidsplasser). Både Clinton, Edwards og Obama brukte moteordet i deres foreløpig siste TV-debatt - her kan du lese kommentaren til en av de som har lansert uttrykket.

Fram mot presidentvalget blir det spennende hvilken oppmerksomhet klimaproblemet blir til del. Nok et stalltips: Klima blir en stor sak hvis republikanerne nominerer en kandidat som er klart uenig med demokratene - og står for meningene sine helt fram til valget. Derimot vil saken drukne i allmenn velvilje hvis de nominerer John McCain eller en annen kandidat som legger seg nær demokratene. Det er nok av eksempler på denne mekanismen: I 2000 drepte Bush klimadebatten (motstanderen var Al Gore!) med fagre løfter om en ny klimapolitikk. Senere la han løftene til side i skyggen av 11. september. Hjemme i Norge la uklare skillelinjer en grundig demper på klimadebatten foran siste stortingsvalg. FrP gjorde sitt ved å lansere en ny og klimavennlig image for partiet.

Det er det gode sjanser for at republikanernes kandidat gjør som FrP, og søker å unngå full konfrontasjon om klimapolitikken. Også de kandidatene som nå legger seg langt til høyre for å vinne partinominasjonen, kan finne på å bevege seg tilbake mot sentrum når det stunder mot selve presidentvalget og kampen står om tvilernes gunst.

Det blir i alle fall interessant å følge debatten fram mot presidentvalget. Utover våren skal jeg oppdatere kurven - så får vi se hvilken vei det går!

En annen sak er at stor oppmerksomhet om klimaproblemet ikke nødvendigvis fører til klimapolitisk handling. Tyngre tider økonomisk vil øke motstanden mot klimatiltak som koster for industri eller forbrukere. Et eksempel fra den andre siden av Atlanteren: I uka som gikk streiket belgiske arbeidere mot EU-kommisjonens forslag til klimaplan. Og bare for å understreke at klimadebatten framover vil handle stadig mer om økonomi: Kommisjonens president Barroso antydet at EU kan vurdere å innkreve klimakvoter også fra utenlandske selskaper som vil eksportere til unionen.

Kullkreftene mobiliserer

2008-01-21T21:08:00.000+01:00

Kullindustrien har stor makt i amerikansk politikk. Også i årets valgkamp gjør bransjen sitt for å få kandidatene til å forplikte seg til å støtte bygging av nye kullkraftverk - uten krav om "CO2-rensing fra dag en"... Washington Post beskrev nylig kullbransjens lobbystrategi. For eksempel kjører de tv-reklamer som kaller kullet "the fuel that powers our way of life." Kullinteressene har gått sammen i en bred allianse som blant annet har sponset viktige debatter mellom presidentkandidatene.

Kullindustriens sterke grep om amerikansk politikk har geografiske årsaker. Min CICERO-kollega Guri Bang forklarte dette fint i en artikkel hun skrev i fjor: "USA har enormt store kullforekomster, og dette er en sikker energikilde sammenliknet med å importere dyr olje fra stadig mer fiendtlige og ustabile land i Midtøsten. Mange politikere ønsker derfor å øke energisikkerheten ved å bruke mer kull i årene som kommer. Kullforekomstene er spredt til over halvparten av delstatene, faktisk har 23 av delstatene kullindustri som henter ut mer enn 19 millioner tonn kull per år. Mange av kongressrepresentantene har dermed valgdistrikt som er økonomisk avhengig av fortsatt kullproduksjon". I tillegg avgjøres presidentvalg ofte av kullrike delstater som Ohio eller West Virginia.

En bloggkommentar av demokraten Robert Kennedy Jr. fra i fjor gir ytterligere bakgrunn. Og et ferskt, og illsint, antikullinnlegg på The Huffington Post gir også noen interessante poenger.

Demokratene debatterer atomkraft og CO2-rensing

2008-01-17T06:25:00.000+01:00

I den foreløpig siste TV-debatten mellom de demokratiske presidentkandidatene var energi og klima et viktig tema - og diskusjonen ble ganske interessant. Debatten fant sted i Las Vegas, Nevada. Kandidatene konkurrerte selvfølgelig om å ta sterkest avstand fra de upopulære planene om å lagre atomavfall i Yucca Mountain som ligger i samme delstat. Når det gjelder atomkraft er Obama mest positiv, mens Clinton har sagt hun er "agnostisk". John Edwards er sterkt imot - se videoklipp. Edwards foreslo også å stanse alle planer om å bygge kullkraftverk uten CO2-rensing. Hillary Clinton mente utvikling av CO2-rensing for kullkraftverk var et like stort og viktig prosjekt som... ja nettopp, månelandingen. (Demokratene begynte forresten å bruke denne sammenligningen før forrige presidentvalg - altså tidligere enn både Kristin Halvorsen og Jens Stoltenberg). Spesielt interesserte kan lese ordrett referat av hele debatten her. Diskusjonen om kraft og klima er omtrent midtveis.

Republikanerne strides om klima

2008-01-16T08:27:00.000+01:00

Løftene om å hjelpe den amerikanske bilindustrien gjennom vanskelige tider hjalp Mitt Romney til å vinne primærvalget i Michigan tirsdag. Det republikanske establishmentets kandidat angrep sin partifelle, senator John McCain, for å være for lite industrivennlig. Et av ankepunktene var McCains langvarige arbeid for en mer ambisiøs amerikansk klimapolitikk.

Demokratene er på sin side ganske samstemte i ønsket om en ny linje i klimapolitikken, inkludert et nasjonalt kvotesystem og fornyet engasjement i de internasjonale forhandlingene om en etterfølger til Kyotoprotokollen. Men det er altså svært usikkert hvilken profil republikanernes frontfigur vil ha. John McCain som vant i New Hampshire har lenge vært en av Senatets mest engasjerte klimapolitikere. For noen år siden stilte både McCain og Hillary Clinton f.eks. på klimaseminar på Svalbard, hvor de blant annet hørte sjefen vår på CICERO - Pål Prestrud - fortelle om klimaendringer i Arktis - se bilde her (det er faktisk dem, bak solbriller og skyggeluer)! Og grasrotas mann, baptistpredikanten Mike Huckabee, snakker gjerne lyrisk om ansvaret for skaperverket, selv om han har mindre konkret å vise til. På den andre siden er tidligere New York-borgermester Rudy Giuliani - han fra 11. september - og skuespilleren Fred Thompson minst like tradisjonelt republikanske i sin tilnærming til klimaproblemet som Romney. Thompson er fortsatt uvillig til å anerkjenne at problemet eksisterer.

Klimaproblemet dukker titt og stadig opp i diskusjonene mellom presidentkandidatene - men oppmerksomheten om klima og miljø er vel å merke forsvinnende liten i forhold til spørsmål som økonomi og arbeidsplasser, terrorisme, innvandring og krigen i Irak. Som vanlig er det bare noen få prosent av velgerne som er mest opptatt av miljøspørsmål.

Presidentvalget vil få stor betydning for amerikansk klimapolitikk - ved siden av sammensetningen av Kongressen, hvor demokratene ligger an til å styrke sin stilling ytterligere. Men virkningen er litt uforutsigbar. Husk at George W. Bush i 2000 gikk til valg med løfte om å ikke lenger bruke amerikanske militære styrker til ”nasjonsbygging” i andre deler av verden... Og han lovet å regulere USAs utslipp av klimagassen CO2 på linje med annen forurensning! Det gikk jo ikke akkurat sånn. Den historien viser at valget av rådgivere og ministre er minst like viktig som kandidatens egne synspunkter. Det gjelder særlig for kandidater som ikke har markert seg sterkt på dette politikkfeltet fra før.

Du finner fine oversikter over presidentkandidatenes politikk her og her. Og her finner du litt jeg skrev om klimadebatten i forrige presidentvalgkamp.

Du skal ikkje drive metafor

2008-01-06T22:09:00.000+01:00

Gudmund Skjeldal har en interessant kronikk i Aftenposten om gasskraft og rensing. Han viser blant annet til min bok om gasskraftsaken.

Nyttårshilsen fra California

2008-01-02T09:01:00.000+01:00

Offentlig fyrverkeri er som regel finere enn privat! Se for eksempel på denne lille filmen tatt fra min egen veranda.

Bilnytt!

2007-12-22T22:20:00.000+01:00

I uka som gikk kom to viktige nyheter om CO2-utslipp fra biler her i USA. For det første vedtok Kongressen en ny energilov. Den pålegger bilbransjen betydelige reduksjoner i bilenes drivstofforbruk - de må altså selge litt mindre bensinslukende biler i årene som kommer. I tillegg skal bruken av biodrivstoff trappes opp. Den andre store nyheten var at forurensninstilsynet EPA avslo en søknad fra California og en rekke andre delstater om å få innføre strengere og tidligere krav til CO2-utslipp fra nye biler. Les mer hos New York Times her og her. Jeg skrev litt om Californias planer tidligere.

Bush-administrasjonen og EPA begrunnet avslaget til California & co med at kravene i den nye, føderale energiloven burde gjelde likt i hele landet, slik også Aftenposten rapporterer. Men det er en annen sammenheng mellom de to forslagene. Den amerikanske bilbransjen, og deres støttespillere i Kongressen, ga til slutt opp sin motstand mot energiloven, slik NY Times rapporterer. En viktig grunn var nok frykten for strengere krav i enkelte delstater - man håpet at den føderale loven ville stanse statenes framstøt. Denne mekanismen er verdt å være oppmerksom på, fordi den også har betydning for diskusjonen om en bredere klimapolitikk for USA. Planene om egne, regionale kvotesystemer for klimagasser på øst- og vestkysten kan få kullkraftbransjen og industrien for øvrig til å foretrekke en nasjonal klimapolitikk som er mer forutsigbar og oversiktlig. En slik nasjonal klimapolitikk er en viktig forutsetning for at USA etter hvert kan slutte seg til en bindende, internasjonal klimaavtale.

For godt til å være sant...

2007-12-14T21:36:00.000+01:00

Jeg var visst litt raskt ute med den forrige meldingen: Ved nærmere ettersyn kan man ikke lese hele kapittelet likevel - de har tatt ut noen sider man ikke får lese på nett. Så da må man likevel betale en temmelig stiv pris for å lese boka!

Rådyr fagbok - helt gratis

2007-12-14T05:14:00.000+01:00

Tidligere i år kom det ut en bok om europeisk klimapolitikk, hvor jeg har bidratt med et kapittel om norske miljøorganisasjoners påvirkningsstrategier. Boka koster så mye at det er flaut - på Bokkilden skal de for eksempel ha kr. 1650,- !!! Da er vel $165 på Amazon en bedre deal, men dyrt blir det okke som. Her har du en billigere løsning: På Google Book Search kan du lese kapittelet mitt - og resten av boka - helt gratis! Som medlem av Norsk faglitterær forfatterforening burde jeg muligens være skeptisk, men jeg er litt glad for at folk kan lese det jeg har skrevet også. Det står at forlaget har godkjent publiseringen.

Seier for Arnold i dag

2007-12-12T22:32:00.000+01:00

California har lenge ønsket å stille krav til CO2-utslippene fra nye biler som selges i staten. Tiltaket støttes både av den republikanske guvernør Swartzenegger og demokratene som har flertall i delstatsforsamlingen. Nå er ett av hindrene for gjennomføring ryddet av veien: Et søksmål fra bilindustrien, som hevdet de nye reglene stred mot føderal lovgivning, ble i dag avvist av retten skriver USA Today. Se også omtalen i San Francisco Chronicle. Men fortsatt venter myndighetene i California på et nødvendig klarsignal fra det amerikanske forurensningstilsynet, EPA.

Interessen for mer miljøvennlige biler gir seg uansett tydelige utslag ute på gatene. Toyota Prius - en hybrid med både el- og bensinmotor - er den bilmodellen som setter sterkest preg på bybildet her i miljøbevisste Berkeley. Som et synlig tegn på myndighetenes entusiasme har alle Priusene et gult klistremerke som viser at de har automtisk tilgang til "carpool lanes" - kjørefiler som ellers er forbeholdt biler med flere passasjerer.

Aktivistisk universitet

2007-12-11T03:49:00.000+01:00

Det er jo i Oslo og på Bali ting skjer på klimafronten akkurat nå, men jeg er i California. Fram til sommeren skal jeg være gjesteforsker i Berkeley. Universitetet her har sterke tradisjoner for studentopprør og aktivisme siden 60-tallet, og noen holder dem fortsatt i hevd. En heller aparte gruppe har bosatt seg mer eller mindre permanent oppe i tretoppene i et lite skogholt på universitetsplassen. De protesterermot at trærne skal hogges for å gi plass til et nytt idrettsanlegg. De ivrigste har vært tretoppboere i et år nå! En del av begrunnelsen skal være at det kanskje er en gammel indiansk gravplass på stedet, men det er omstridt. Ellers setter de saken i en større miljøpolitisk sammenheng som er vanskelig å få tak i. Spør du meg er det litt trist at unge idealister bruker et år av livet sitt på å verne en liten park på universitetsområdet. Verden har jo en del andre problemer å stri med.

Andre tar fatt i spørsmål med mer substans, og protesterer mot et nytt forskningsinstitutt her som skal studere metoder for å framstille biodrivstoff. Energy Biosciences Institute, som det heter, er finansiert av oljeselskapet BP - visstnok gjennom den største enkeltbevilgningen fra et industriselskap til et universitetsprosjekt noensinne. Noen protesterer fordi de er mot satsingen på biodrivstoff - andre fordi de er skeptiske til at store selskaper får innflytelse over universitetsforskningen. Grafittien over antyder jo det siste. På onsdag skal jeg intervjue sjefen for det nye instituttet for magasinet Klima, så interesserte får lese mer etter hvert.

Bokanmeldelse med bonus

2007-10-30T16:28:00.000+01:00

Mange som har kommentert boka om gasskraftsaken - både muntlig og i publiserte anmeldelser - har etterlyst mer om energipriser og lønnsomhet i gasskraft opp igjennom. Kjell Rønningsbakk har tatt skjeen i egen hånd og tar med noen overslag på tampen av bokanmeldelsen på KraftNytt.no.

Kullkraft og CO2-rensing

2007-10-25T13:00:00.000+02:00

NRK radios utmerkede forskningsmagasin Verdt å vite hadde onsdag et langt innslag om kullkraft og CO2-rensing. Reporter Torstein Paulsen har besøkt det tyske kullkraftverket Schwarze Pumpe hvor det svenske kraftselskapet Vattenfall skal prøve ut CO2-fjerning fra kullkraft. Mot slutten av innslaget kommer undertegnede kommer inn for å kommentere. Noen bilder fra kullkraftverket og kullgruvedriften har NRK lagt ut her.

Norge og gasskraftsaken: Debattmøte

2007-10-11T10:30:00.000+02:00

17. oktober inviterer Polyteknisk forening, CICERO og Tekna til frokostmøte i Oslo om Norge og gasskraftsaken - med utgangspunkt i min bok. To av hovedpersonene i boka - Auke Lont og Lars Haltbrekken - holder innlegg. Program og påmelding her.

Overdreven markedstro

2007-10-05T14:07:00.000+02:00

Den som regel reflekterte kommentatoren Frank Rossavik i BT har latt seg besnære av markedets muligheter og næringslivets egeninnsats i kampen mot klimaendringene. Han skriver at "politiske prosesser er langsomme og usikre - og politikernes rekkevidde begrenset. Derimot er det ingen grenser for verken fart, effektivitet eller rekkevidde hvis sjefene for verdens avanserte selskap øyner profitt". Rossavik har rett i at markedet kan bidra. Men dessverre snur han situasjonen på hodet: "For markedsaktørene handler det ikke bare om å sno seg unna avgifter og andre restriksjoner. Den slags setter prosesser i gang. Mest interessant er den neste fasen, når bedriftene opptrer miljøvennlig frivillig for å bedre sitt omdømme - og for å tjene penger på det. Den fasen kan redde kloden." En mer edruelig analyse av potensialet for frivillig miljøinnsats fra næringslivet - som i Berkeley-professor David Vogel's utmerkede bok "The Market for Virtue" - tilsier at frivillig innsats for miljøet av hensyn til omdømmet får oss et lite stykke, men ikke lenger. Markedet for gode gjerninger finnes, men det er ikke så veldig stort. Skal vi løse et så stort problem som klimaendringene, er det politiske bestemte reguleringer - avgifter og andre restriksjoner, altså - som er veien å gå. Det er de som for alvor loser markedets og næringslivets kreativitet i riktig retning - mot løsninger som monner, ikke bare fasadepynt. Langsomme og usikre er de politiske prosessene. Men uunnværlige.

Nettmøte om klimapolitikk hos NRK

2007-09-26T18:26:00.000+02:00

Fredag svarer jeg på spørsmål om klimapolitikk på NRK.no. Du kan sende inn spørsmål her.

Metanmakten Norge

2007-09-22T13:16:00.000+02:00

Fin anmeldelse av gasskraft-boka i Klassekampen i dag: "Eit viktig bidrag til historia om det moderne Norge", skriver Gudmund Skjeldal (på papir, ikke på nett). Ellers er undertegnede oppslukt av forskning på oljeselskapenes klimastrategier og får ikke blogget stort om dagen. Men fra november! Da er jeg gjesteforsker i California fram til sommeren, og lover reisebrev om klima- og miljøpolitikk i Arnold- og George W.-land.

Anmeldelser av boka om gasskraftsaken

2007-09-14T14:05:00.000+02:00

Ny Tid har en anmeldelse i dag (bare på papir, dessverre). "Forfatteren er god når han beskriver den politiske kampen om gasskraftverkene, og aller best når han beskriver motstanden. Den kjenner han til fingertuppene. Det jeg savner er en utfyping av økonomien i gasskraft" skriver Kjell Rønningsbakk. I magasinet Klima skriver Elin Lerum Boasson: "Gasskraft – tjue års klimakamp er den norske gasskraftkampens historiebok". Les resten av anmeldelsen her.

Gasskraft og kinderegg

2007-09-09T21:59:00.000+02:00

Satsingen på CO2-rensing skulle få slutt på gasskraftstriden, og ble lansert som et kinderegg: Løsningen på flere problemer som skulle gjøre alle fornøyd. I stedet har resultatet blitt gjentatte politiske bikkjeslagsmål. Hva var det som skjedde? I en kronikk som sto på trykk i Bergens Tidende torsdag i forrige uke, forsøkte jeg å svare. Du finner kronikkteksten her. Kronikken bygger på boka om gasskraftsaken.

Statoils oljesand

2007-09-05T10:57:00.000+02:00

Dagens Næringslivs reportasjeserie om global oppvarming er verdt å få med seg! I dag rapporterer de fra Statoils planlagte oljesand-prosjekt i Canada. Forrige stopp var på Grønland. Anbefales.

Da demonstrantene vant

2007-09-04T12:32:00.000+02:00

I Klassekampen i dag har jeg en kronikk om gasskraftsaken og miljøbevegelsen. Du finner teksten her.

Klima på tv

2007-09-04T08:48:00.000+02:00

Mange har spurt hvor det ble av klima- og miljødebatten i valgkampen. Her er svaret: på NRK1 i kveld klokka 21.30! Folkemøte. Med Knut Olsen.

Gass og klimavalg i VG

2007-09-01T07:58:00.000+02:00

I dagens VG kommenterer Elisabeth Skarsbø Moen "miljøvalget som ble borte" - og bruker boka om gasskraftsaken som anledning til et tilbakeblikk på norsk klima- og miljødebatt de siste 20 årene.

EU-strid og gasskraftstrid

2007-08-29T10:45:00.000+02:00

Jeg er intervjuet om gasskraftsaken i dagens utgave av Nationen. Intervjuet handler mye om sammenhengene mellom EU-striden på 90-tallet og gasskraftsaken. Selv er jeg litt fornøyd med følgende parallell som jeg kom på i farta: "Mens EU-striden gav oss EØS-avtalen, har gasskraftstriden gitt oss CO2-rensing". Vi er glade i kompromisser her i landet!

Et nasjonalt energitraume

2007-08-28T10:21:00.000+02:00

I dagens utgave av Dagbladet har jeg en kronikk om gasskraftsaken, basert på boka om samme tema.

Boka om gasskraftsaken

2007-08-26T20:37:00.000+02:00

"Gasskraft - tjue års klimakamp" er nå i salg (Pax forlag, 198 kr). Finner du den ikke i bokhandelen kan du bestille på nett f.eks. fra Haugen bok.

Her er omtalen som står bakpå boka:

Gasskraftsaken har preget norsk politikk i en årrekke – og gjør det fortsatt. I 1997 truet Fellesaksjonen mot gasskraftverk med å mobilisere tusenvis til ulovlige demonstrasjoner, og fikk presset fram en utsettelse. Tre år senere gikk Kjell Magne Bondevik av som statsminister på spørsmålet om utslipp fra gasskraftverk. I 2006 var striden om CO2-rensing av gasskraft nær ved å skape sammenbrudd i det rød-grønne regjeringssamarbeidet. "Gasskraft – tjue års klimakamp" tar deg med bak kulissene og viser hvordan politikk blir til. Forfatteren har intervjuet næringslivsledere, miljøaktivister og statsråder, som forteller om sine argumenter og strategier i gasskraftsaken. Boka henvender seg til politisk interesserte lesere som ønsker å forstå et av de viktigste samfunnsspørsmålene i dagens Norge – og maktspillet som avgjør klima- og energipolitikken.

Miljøvalget som forsvant?

2007-08-25T10:35:00.000+02:00

Hva som skjer med klima- og miljøspørsmålene i valgkampen har allerede vært tema for et par oppslag her på siden. Harald Stanghelle i Aftenposten har en annen vri på saken. Han mener "det som nå skjer avslører politikerkorpsets manglende evne til å lede" og "en nesten lammende redsel for å irritere den jevne og velfødde nordmann". Han er nok inne på noe. Men kanskje han også skulle ta en kikk på medienes bruk av sin makt til å sette dagsorden? Mediene gjorde mye for å skape vinterens stemningsbølge, men så ut til å gå lei av saken så snart alle partiene markerte at de var "for miljøvern". Joda, vi har nok "kvartalspolitikere" som Stanghelle skriver, men mediene har minst like store konsentrasjonsproblemer... Jeg skrev litt om konsekvensene i et tidligere innlegg.

Mer om klimavalg

2007-08-22T22:30:00.000+02:00

Aslak Bonde har en interessant analyse av hvorfor klimaspørsmål ikke preger valgkampen sterkere: Rushtidsdebatten som ikke kommer. Kortversjonen: "SV må ta et oppgjør med Ap dersom klimapolitikken skal komme inn i valgkampen".

"Skremt til gass-nei"

2007-08-19T10:05:00.000+02:00

Les Dagsavisens omtale av boka om gasskraftsaken her.

Klimavalg?

2007-08-15T23:52:00.000+02:00

88 prosent av de spurte i en meningsmåling sier kommunene bør bidra til å redusere utslippene av klimagasser, skriver Dagsavisen. Hele 44 prosent sier at klimaspørsmålet er svært eller ganske viktig for deres partivalg. Det er oppsiktsvekkende mye. Derimot er det ingen bombe at SV-velgerne er mest opptatt av lokal klimasatsing, og FrP-velgerne minst.

Akkurat nå ser det likevel ut til at vi får mer av et eldrevalg enn et klimavalg. Da meningsmålinger først viste en eksplosjon i velgernes klimainteresse i vinter, var det mange som spådde at miljøspørsmål ville bli den helt store nasjonale valgkampsaken for første gang på lenge. Nå ser det litt tammere ut (selv om særlig SV og Venstre gjør sitt for å holde saken varm, og NRK bidrar med planlagt valgdebatt om klima 4. september).

Hvorfor har ikke saken tatt enda sterkere av?

Det skyldes nok for en stor del at klimapolitikken ikke skiller tydelig nok mellom partiene nasjonalt. Ikke fordi de er enige, men fordi det politiske spillet gjør forskjellene vanskeligere å få øye på.

Det partiet som vanligvis har hatt mest å vinne på miljøstrid i valgkampen – SV – er for første gang i regjering, og må forsvare mange hverdagsgrå kompromisser. Hovedkonkurrenten på politikkens miljøfløy – Venstre – var juniorpartner i regjering med Høyre og KrF gjennom forrige fireårsperiode, og blir lett avfeid med spørsmålet om hvorfor de ikke ordnet opp i problemene da de selv satt i regjering.

Klima- og miljøsakene kutter på tvers av de politiske blokkene, og alle de store partiene unntatt FrP står ansvarlige for Norges kompromisspregete klimapolitikk enten i forrige eller inneværende periode. Høyre-leder Erna Solberg la opp til smash for de rødgrønne da hun i vinter hevdet at klimapolitikken hadde lite med kommunevalgkampen å gjøre. Høyre skjønte raskt at dette var feil strategi. Siden har partiets nestleder Børge Brende (tidligere miljøvernminister) gjort sitt beste for å vise at Høyre går sterkt inn for klimatiltak både lokalt og nasjonalt.

Da gjenstår FrP – som lenge har markert skepsis til om vi i det hele tatt har noe klimaproblem, og til mange av de foreslåtte løsningene - som potensiell bråkebøtte. Men FrP har vært smarte foran dette valget. Tidlig i opptakten til valgkampen gikk de offensivt ut med lokale løsninger for å kutte utslipp, frontet av FrP-ordførere i Vestfold. FrP har også markert seg med egne bevilgningsforslag til klimatiltak ved et par anledninger.

Hensikten er neppe å kapre velgere som er spesielt opptatt av miljøspørsmål. Der har FrP lite å hente. Snarere har FrPs utspill bidratt til ta lufta ut av miljø som valgkampsak ved å forsterke et bilde av at ”alle er opptatt av klimapolitikk”. En sak uten tydelig konflikt er mindre interessant for mediene. Dermed dreier oppmerksomheten over til saker hvor partiet selv har stor troverdighet hos velgerne, slik som eldreomsorg og innvandringsspørsmål.

Jeg vet jo ikke om FrPs strateger tenkte slik. Men om de gjorde det, var de lure.

Laber journalistikk

2007-08-14T21:00:00.000+02:00

En dårlig trend i årets valgkampdekning er at journalistene selv lager små "undersøkelser" som sammenholder statistikk for kommunale tjenestetilbud med ordførernes partifarge. Et par eksempler er Frp-kommuner gir mye sosialhjelp og Høyre flinkest til å kildesortere. Dette er laber journalistikk - fordi disse tallene slett ikke viser hvordan partiene prioriterer. Hvorfor? Blant annet fordi kommunene har forskjellig størrelse, næringsgrunnlag, bosettingsmønster, kommuneøkonomi og så videre. Det er f.eks. forskjell på hvilke tjenester en storby og en liten distriktskommune kan tilby. Det er også forskjell på hvilke partier som styrer forskjellige typer kommuner. Dessuten er det slett ikke alltid at ordføreren har kommunestyret bak seg i alle viktige saker. En kommentar i Nationen utdyper problemene med denne tall-leken (kommentaren handler om SP og distrikspolitikk, men poengene gjelder mer generelt).