Kullkraft i motvind

Som jeg skrev tidligere står kullinteressene sterkt i USA og har blant annet betydelig politisk innflytelse. Men akkurat nå ser det ut til at bransjen sliter litt. Avisen Christian Science Monitor har en interessant artikkel om hvordan kombinasjonen av høye byggekostnader og bekymring for framtidige utslippskostnader nå bremser byggingen av nye kullkraftverk.

Grønne demokrater klør seg i hodet

Mange demokrater strever med å bestemme seg for om Clinton eller Obama er det rette valget. Her kan du lese funderingene til en miljøengasjert kommentator som synes det er vanskelig å velge.

Kan biodrivstoff øke klimautslippene?

Er biodrivstoff en farbar vei for å gjøre transport mer klimavennlig? Flyselskapet Virgin skapte nylig overskrifter da de la ut på prøvetur med et passasjerfly drevet av biologisk drivstoff. Hjemme i Norge forberedes forslag om å pålegge oljeselskapene å blande inn fem prosent biodrivstoff i bensin og diesel fra neste år.

Jeg må si jeg blir stadig mer skeptisk til å ta i bruk de biodrivstoffene som idag er på markedet i stor skala. Nye studier publisert i tidsskriftet Science bekrefter at det er grunn til bekymring. De tyder på at nydyrkning for å tilfredstille etterspørselen etter biodrivstoff kan føre til så store utslipp av klimagasser at omlegging fra fossile til biologiske drivstoffer kan ØKE utslippene.

Forøvrig har CICERO kommet med en interessant høringsuttalelse til det norske forslaget om å blande inn biodrivstoff i bensin og diesel.

Spennende supertirsdag

Utfallet av presidentvalget blir viktig for USAs klimapolitikk de neste fire årene. I en kronikk i VG forklarer mine CICERO-kolleger Guri Bang og Steffen Kallbekken hvorfor. Anbefalt lesning.

I dag, tirsdag (strengt tatt er det mandag kveld for meg når dette skrives, men tirsdag morgen hjemme i Norge) - avgjøres kanskje hvem valget skal stå mellom i november. Nå skal velgerne her i California, og i en lang rekke andre stater inkludert New York, stemme i nominasjonsvalg.

Utfallet blir ganske sikkert at amerikanerne får valget mellom to kandidater som går inn for en ny klimapolitikk, inkludert et nasjonalt kvotesystem for klimagasser. Republikanerne vil høyst sannsynlig nominere John McCain, som går inn for et slikt linjeskifte. De aller fleste som vedder på utfallet setter pengene sine på at McCain vil slå rivalen Romney, som står for en tradisjonell republikansk linje (kort sagt at det blir for dyrt å gjøre noe med problemet, i hvert fall før Kina og India gjør det samme). Demokratene Clinton og Obama - som nå ligger ganske likt på målingene - går også inn for et kvotesystem mm.

Konsekvensen av at demokratene og republikanernes er ganske enige kan bli at det ikke blir så mye snakk om saken i valgkampen. Men etter valget blir det virkelig spennende å se hvilken vei den nye presidenten vil lede verdens største klimaforurenser.

Arnold er opptatt

Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim var på besøk her i Berkeley i dag (torsdag). Solheim hadde håpet å få møte guvernøren under oppholdet i California, men mannen avslo. Nå viser det seg at grunnen var at Arnold skulle i et annet møte. De (relativt) klimavennlige republikanerne holder sammen, tydeligvis.

Amerikanernes månelanding legges på is

Ikke den ordentlige månelandingen, altså, men CO2-rensingen. I hvert fall det som var selve flaggskipet i president Bushs teknologisatsing: Futuregen-prosjektet som ble annonsert med brask og bram i 2003. Demonstrasjonsanlegget skulle bygges i samarbeid med industrien. Det skulle levere elektrisitet og hydrogen fra kull - med minimale CO2-utslipp. Nå sier amerikanske myndigheter at det ble for dyrt. Noen er sinte, andre har vært skeptiske til prosjektet lenge.

Industrialliansen som vil bygge kraftverket har i all hast tilbudt seg å "restrukturere" prosjektet og ta en større del av regningen selv. Vi får se hva det ender med.

Kanskje Jens Stoltenberg kommer først til månen likevel? Hjemme i Norge mener Greenpeace og FrP at regjeringen bør droppe rensingen av gasskraftverket på Kårstø. Stoltenberg selv er neppe uenig, han ville nok helst nøye seg med Mongstad - om regjeringspartnerne lot ham få lov. Jeg forklarte hvorfor i boka om gasskraftsaken.

Forresten. Den som virkelig lurer på hva som rører seg i USA når det gjelder CO2-rensing, bør lese denne lange og interessante artikkelen i New York Times.

Er toppen nådd?

Det var ikke bare i Norge at mediene skrev mye om klimaendringer i fjor. Se på grafen: I USA var oppmerksomheten rundt dobbelt så stor i 2007 som året før. Det viser et raskt søk jeg gjorde i fire store nyhetsmedier (New York Times, Washington Post, CNN og Fox News, søkeord "climate change" eller "global warming", kilde: Lexis-Nexis). Tallene er interessante fordi mediene preger folks inntrykk av alvoret i klimaproblemet. Dermed påvirker de den politiske oppslutningen om klimatiltak.

Da klima og miljø seilte opp på medienes dagsorden igjen, og meningsmålinger viste oppsving i folks engasjement, var det mange som husket tilbake til den forrige store miljøbølgen på slutten av 1980-tallet. Så var spørsmålet: Ville motebølgen nå - som da - dabbe av etter en stund?

Nå kommer testen. Makter klimaproblemet å holde på oppmerksomheten til politikere, medier og opinion også i økonomiske krisetider, som det ser ut til at vi har foran oss? Globale miljøproblemer er mindre håndfast enn arbeidsplasser, sykehus og skatt - og har derfor tradisjonelt hatt en usikker plass på den politiske dagsordenen: Av og til viktig, av og til glemt. Spørsmålet er om bekymringen for klimaendringene nå har vokst seg så solid at problemet ikke lar seg skyve av banen like lett som tidligere? Et stalltips: Det kommer an på været - og på issmelting, naturkatastrofer og andre synlige tegn på endring.

Her i USA har bekymringene for økonomi, arbeideplasser og velferd i det siste tatt over for krig og terrorisme som de store sakene i presidentvalgkampen. Som jeg skrev tidligere er klima et stridstema mellom presidentkandidatene både hos republikanerne og demokratene - selv om andre spørsmål er viktigere. Demokratene forsøker å forene økonomi og miljø i uttrykket "green-collar jobs" (løst oversatt miljøarbeidsplasser). Både Clinton, Edwards og Obama brukte moteordet i deres foreløpig siste TV-debatt - her kan du lese kommentaren til en av de som har lansert uttrykket.

Fram mot presidentvalget blir det spennende hvilken oppmerksomhet klimaproblemet blir til del. Nok et stalltips: Klima blir en stor sak hvis republikanerne nominerer en kandidat som er klart uenig med demokratene - og står for meningene sine helt fram til valget. Derimot vil saken drukne i allmenn velvilje hvis de nominerer John McCain eller en annen kandidat som legger seg nær demokratene. Det er nok av eksempler på denne mekanismen: I 2000 drepte Bush klimadebatten (motstanderen var Al Gore!) med fagre løfter om en ny klimapolitikk. Senere la han løftene til side i skyggen av 11. september. Hjemme i Norge la uklare skillelinjer en grundig demper på klimadebatten foran siste stortingsvalg. FrP gjorde sitt ved å lansere en ny og klimavennlig image for partiet.

Det er det gode sjanser for at republikanernes kandidat gjør som FrP, og søker å unngå full konfrontasjon om klimapolitikken. Også de kandidatene som nå legger seg langt til høyre for å vinne partinominasjonen, kan finne på å bevege seg tilbake mot sentrum når det stunder mot selve presidentvalget og kampen står om tvilernes gunst.

Det blir i alle fall interessant å følge debatten fram mot presidentvalget. Utover våren skal jeg oppdatere kurven - så får vi se hvilken vei det går!

En annen sak er at stor oppmerksomhet om klimaproblemet ikke nødvendigvis fører til klimapolitisk handling. Tyngre tider økonomisk vil øke motstanden mot klimatiltak som koster for industri eller forbrukere. Et eksempel fra den andre siden av Atlanteren: I uka som gikk streiket belgiske arbeidere mot EU-kommisjonens forslag til klimaplan. Og bare for å understreke at klimadebatten framover vil handle stadig mer om økonomi: Kommisjonens president Barroso antydet at EU kan vurdere å innkreve klimakvoter også fra utenlandske selskaper som vil eksportere til unionen.