Født til sjef?

For litt siden oppdaget jeg at akvariebøkene har gitt meg helt feil inntrykk av en av de vanligste akvariefiskene.

Palettciklider, noen fargerike og familiekjære små hissigpropper fra Nigeria og Kamerun, er blant favorittfiskene mine. I fjor skrev jeg litt om familielivet til palettciklidene i akvariet hjemme hos oss.

Kort etter dette døde familiefaren (jeg er redd kona hans bidro med aktiv plaging mot slutten), og enkefruen ble gitt til en dyrebutikk da ungene ble selvstendige. Ungfiskene har jeg fortsatt, de vokser fint til og har fått flotte fargetegninger.

Her om dagen oppdaget jeg en 14 år gammel vitenskapelig artikkel om ville palettciklider som ga meg litt hakeslipp (strengt tatt handler artikkelen om viltfangede fisker observert i et gigantisk akvarium på 6000 liter). Den første overraskelsen var at slett ikke alle ville palettciklider lever i kjernefamilier hvor to foreldre passer barn sammen, slik man gjerne ser i hjemmeakvarier. Enkelte hanner etablerer harem med flere hunner - og dessuten to-tre andre hanner som får lov til å slå seg til innenfor reviret. Disse underlegne hjelperhannene gjør en stor innsats for å forsvare reviret og haremet mot rovfisk og konkurrerende hanner. Til gjengjeld får hver av dem sjansen til å bli fedre til en liten andel av yngelen som oppfostres der. De fleste småtassene er likevel avkom etter sjefen sjøl.

Så langt ble jeg bare litt overrasket. Mer forbløffende var det å lære at det kun er palettciklide-hanner med røde gjellelokk og rød strupe som etablerer harem! De underlegne hjelper-hannene, derimot, har alltid gule gjellelokk og gul strupe (også disse kan ha rød mage). De forskjellige fargevariantene blant palett-hannene er altså ikke bare geografiske eller tilfeldige variasjoner slik akvariebøkene gir inntrykk av.

Disse fargetegningene viser seg lenge før fiskene er store nok til å etablere territorier, og forandres ikke senere. Forskerne tar det som tegn på at det sannsynligvis er genetisk bestemt hvilken av typene en hannfisk tilhører. Født sånn, ikke blitt sånn, altså. Begge sortene palett-hanner kan foresten danne varige parforhold med en enkelt hunnfisk. Men der det oppstår haremliv har de altså forskjellige, antakelig medfødte roller.

Jeg måtte selvsagt sjekke palett-ungdommene i mitt eget akvarium. Det viser seg at begge fargevarianter er representert blant hannene! Det er litt overraskende, for observasjonene som gjengis i artikkelen fra 1997 tyder på at det kun er hanner av den røde fargevarianten som får røde sønner. Men bildene av den avdøde faren til mine ungfisker viser bestemt gule gjellelokk og lys strupe.

Nå spekulerer jeg - kanskje det lar seg gjøre å etablere et slikt palettciklide-harem i et romslig akvarium? Altså med en rødstrupe-hann, noen hunner og et par gulstrupehanner? Det hadde vært morsomt å prøve.

Det er forresten ikke sikkert at palettciklidene man får kjøpt i dyrebutikker viser akkurat samme adferd som de viltfangede fiskene forskerne studerte. De fleste av butikkfiskene stammer fra svært mange generasjoner av akvariefisker, og instinktene kan ha blitt påvirket av generasjoner med kunstig utvalg. Oppdretterne har neppe vært oppmerksomme på at fargetegningene har så tett sammenheng med fiskenes adferd, i hvert fall ikke før de siste årene. Hvis avlsdyrene har blitt valgt ut etter fargetegninger, kan det kanskje tenkes at man ufrivillig har avlet fram spesielle adferdstrekk?

Rekkehus for gråspurv

Snekret denne sammen med ungene her om dagen. Oppskriften fant jeg her. Nå spørs det om noen vil flytte inn...

Økorock...?

De nørske arrangørene av kampanjen Earth Hour har lagt ut et par Spotify-spillelister de foreslår som lydspor til timen i mørket. Den symbolske markeringen for jordas klima skjer verden over lørdag 26. mars.

Jeg må innrømme at nyheten fikk meg til å grøsse litt. Sist jeg hørte klimamusikk var det radbrekkingen av Midnight Oil's "Beds are burning" som ble lansert som kampanjesang av miljøaktivister foran toppmøtet i København i 2009. Sikkert velment, men musikken var ordentlig fæl synes jeg.

Men spillelista med "økorock" er hyggelig nok, den, variabel men med en god del fint. Det er en metal-variant også. Ikke helt min kopp te.

Fint vinterbesøk

Denne satt utenfor vinduet mitt her om dagen. Fin, eller hva? Sidensvans er en av de flotteste fuglene man treffer i Norge synes jeg, og nå om vinteren er de ikke så sky heller. De kommer innom i små flokker nå og da for å spise bærene på noen busker i hagen vår. Et par bilder til her.

Klimaforhandlinger igjen

Da er det tid for den årlige runden med klimaforhandlinger på høyt nivå. Sammen med kollega Steffen Kallbekken har jeg skrevet litt om hva vi kan vente. Forventningene til møtet i Cancun, Mexico er ikke akkurat spent til bristepunktet. Selv skal jeg ikke færra dit, men betrakter det hele på trygg avstand fra iskalde Oslo.

Oppdatering om Californias klimapolitikk

Hovedbildet av valget i USA er selvsagt at republikanernes framgang ytterligere svekker Obamas sjanser til å få vedtatte en nasjonal klimalov som begrenser utslippene. Hvis du trenger å overbevises: dette er en tv-spot fra mannen som redder demokratenes flertall i Senatet. Demokrat fra kullstaten West Virginia, og ingen tilhenger av klimakvoter...

Jeg skrev tidligere om den spesielle situasjonen i California. Her har Proposition 23 blitt avvist av velgerne med klar margin. Målene for delstatens klimapolitikk ligger dermed fast. Demokraten Jerry Brown er valgt til å etterfølge Schwarzenegger som guvernør. Han har store ambisjoner i klimapolitikken.

Samtidig ser det ut til at velgerne har støttet Proposition 26, som gjør det vanskeligere å gjennomføre klimapolitikken i praksis. Hvor stor betydning dette får vil vise seg. Det blir spennende å følge klimapolitikken i California også i fortsettelsen.

California er viktig blant annet fordi den folkerike delstaten er et viktig miljøpolitisk forbilde. Kanskje enda viktigere er at en stor del av de private investeringene i nye, karbonfattige energiteknologier kommer fra investorer basert i California. Derfor er det sannsynlig at politiske signaler i den delstaten har en ekstra effekt på slike investeringer.

Fiskefamilielykke

Man bør som kjent sammenligne. Hvis du synes det virker strevsomt å passe dine to-tre barn, kan du for eksempel tenke på palettciklidene i akvariet hjemme hos oss. I motsetning til de fleste fisker er de gode foreldre og passer på avkommet (og deler ikke så verst likt på ansvaret). Dagen lang gjeter de sine sånn ca. 50-linger rundt på oppdagelsesferd og matjakt. Hver gang en ukonsentrert småtass forsvinner fra flokken blir han fanget med munnen av mamma eller pappa, og spyttet på plass midt i flokken. Ganske stress, kan jeg tenke meg, for det bor flere andre fisker i akvariet som avgjort kunne tenke seg å spise opp ungene deres. Bilder her. Akvariefotograferingen min er litt i startgropa, som man ser...