Engelsk blogg på plass

Da har jeg laget en liten engelsk nettside, primært for å reklamere for sebrafiskboka. Adressen: tjern.com

Bok om sebrafisk

Da har jeg prøvd noe nytt - å publisere en liten ebok om akvariefisker på Amazon. Boka er på engelsk og illustrert med mine egne fotografier. Den handler om sebrafisker og er både en guide til å stelle og oppdrette disse morsomme små fiskene, og en kort innføring i deres levesett og adferd. Les mer om boka på Amazon.com - og kjøp den gjerne!

Den koster ikke mange kronene og kan leses på smarttelefoner, ipad og andre nettbrett, eller på PC eller Mac. Alt du trenger er å laste ned Amazons gratis leseapp som går under navnet Kindle. (Selvsagt kan den også leses på Amazons egne Kindle-lesebrett hvis du har et slikt).

Har du ikke prøvd å lese ebøker så kan det forresten anbefales! Selv har jeg begynt å lese mer på skjerm enn på papir, og nå finnes etterhvert også de fleste nye norske romaner som ebøker.

Nå er jeg spent på hvordan det fungerer å selge egenprodusert ebok på Amazon. Jeg skriver sikkert litt om erfaringene mine etter hvert. Jeg håper forresten de første leserne vil legge igjen anmeldelser hos Amazon - det gjør ikke noe om de er litt kritiske, hovedsaken er at andre kunder får se at det er snakk om et noenlunde seriøst produkt. Markedet for denne typen ebøker lider litt under at useriøse aktører skraper sammen stoff på nett som er ikke er opphavsrettslig beskyttet, og lager verdiløse "ebøker" som de legger ut for salg.

PS. Jeg gir ut boka under navnet Andreas Tjern. Etternavnet mitt er forferdelig vanskelig å huske for mange utlendinger...

Ukas dyr: Sidensvans

Nå har flokkene med sidensvans dukket opp her på Nesodden. Dette er nemlig en trekkfugl som kommer hit om vinteren! Også sidensvansen trekker sørover mot varmen hver høst. Men vinteren  her ved Oslofjorden virker vel mild når utgangspunktet er oppe i de aller nordligste barskogene. I Norge hekker sidensvansen særlig i Øst-Finnmark, ellers er det mye sidensvans langt nord i Russland. Om vinteren streifer den i flokker rundt i Nord-Europa.

Foto © Andreas Tjernshaugen

Det sidensvansene leter etter på våre kanter er rognebær og lignende som har blitt hengende på trær og busker. Om sommeren, derimot, jakter sidensvansen på insekter - akkurat som ørreten lever den fett på den rike insektklekkingen i løpet av den arktiske sommeren. Da oppfører den seg visstnok omtrent som en fluesnapper, hvis det sier deg noe.

Jeg synes alltid det er stas når vi får besøk av sidensvanser. Det er kanskje de aller vakreste fuglene jeg treffer på her omkring. Bildet er tatt gjennom vinduet i gangen hjemme for to år siden.

Les mer om sidensvansens liv hos Norsk Ornitologisk Forening. 

Ukas dyr: Gjøkhumle

Rettelse: Jeg trodde denne humla fra hagen vår var en veldig sjelden kløverhumle, og skrev her om dagen at jeg hadde fått det bekreftet ut fra bildene. Nå er dyret undersøkt nærmere av folk som har greie på humler, og det viser seg at det er snakk om en hann av åkergjøkhumle med litt uvanlige fargetegninger. Den sikreste metoden for å artsbestemme hannhumler er visst å se på kjønnsorganene deres i mikroskop!

Åkergjøkhumle er ikke spesielt sjelden. Men gjøkhumlene er litt fascinerende. De formerer seg ved å legge eggene sine i andre humlers reir, omtrent som gjøken gjør med andre fugler. Det finnes flere gjøkhumlearter, og hver av dem er spesialist i å utnytte én annen humleart.  

Foto: Andreas Tjernshaugen

I hagen vår kryr det av mange slags humler, både gjøker og ikke-gjøker! De setter tydeligvis pris på at vi er litt trege med gressklipperen så kløveren får en sjanse til å blomstre, og at vi har masse bergmynte som også har godt med nektar å tilby insektene. I sommer har jeg og ungene forsøkt å identifisere humleartene ved hjelp av denne fine humleplakaten som vi har skrevet ut. Det er ikke så lett, men man blir i hvert fall oppmerksom på hvor mange forskjellige humlearter det er som surrer omkring.

Foto: Andreas Tjernshaugen ©

Foto: Andreas Tjernshaugen ©

PS. Trikset for å få fine bilder av insekter og eddekopper er forresten å fange dem i en boks eller noe sånt, som du putter i kjøleskapet i noen minutter! De dør ikke, men blir veldig trege. Når du plasserer dyret tilbake der du fant det, blir det sittende stille en stund før det kvikner til.

Ukas dyr: Sverddrager

Her om dagen fant jeg bilde av en fisk jeg selv har i akvarium, i en av bøkene til Charles Darwin.

Figur fra den første danske utgaven ”Menneskets avstamning og Parringsvalget”, utgitt i 1875. Reproduced with permission from John van Wyhe ed. 2002-. The Complete Work of Charles Darwin Online.

Det er ikke noe særlig godt bilde, antakelig fordi tresnittet ble laget ut fra døde museumseksemplarer (jeg tror ikke det hadde kommet levende sverddragere til Europa på 1870-tallet). Likevel synes jeg det var litt morsomt å se hva selveste Darwin skrev om disse fiskene som jeg selv ble kjent med allerede som akvarieinteressert gutt på 1980-tallet.

Sverddrageren har navnet sitt etter den lange utveksten – sverdet – på hannenes halefinne. Det var dette sverdet som interesserte Darwin: Hos Hannen (…) er den nederste Rand af Gatfinnen udviklet til en lang Traaddannelse, der, som Dr. Günther meddeler mig, er stribet med straalende Farver. I denne Traaddannelse er der ingen Muskler, og den kan aabenbart ikke være Fisken til nogen direkte Nytte.

Dette skrev han i boka The descent of man, and selection in relation to sex fra 1871 (sitat fra den danske utgaven fra 1875). Boka bygget videre på den enda mer berømte Artenes opprinnelse fra 1859. Descent of man… er vel mest kjent for at Darwin her argumenterer inngående for at mennesket stammer fra apene. Men det var i den samme boka han lanserte den viktige ideen om seksuell seleksjon: At noen egenskaper hos dyr skyldes at de øker sjansene til å få parret seg, for eksempel ved at de imponerer en potensiell make eller skremmer bort rivaler. Det forklarer flotte, men upraktiske anordninger som påfuglens hale – og sverddragerens.

Sverddragerne mine stammer fra Oaxaca i Mexico.
Foto: Andreas Tjernshaugen

Nyere forskning bekrefter at sverddragerhannene har sverd fordi hunnene foretrekker det. Sverdet er såpass upraktisk at sverddragere som lever sammen med farlige rovfisker ikke kan koste på seg alt for store sverd (de med lengst sverd blir spist opp…). På tryggere steder utvikler hannene større haleprakt sammenlignet med kroppslengden.

De røde sverddragerne du kan kjøpe i en hvilken som helst dyrebutikk er en fremavlet variant. Fargene på disse fiskene avspeiler hva folk foretrekker. Ville sverddragere, derimot, er grønnlige med forskjellige fargetegninger, og hannenes sverd er pyntet med svarte og gule striper. Fargene er et kompromiss mellom behovet for kamuflasje, og behovet for å bruke tydelige fargetegninger til å signalisere til andre sverddragere at de er sunne og sterke individer som er verdt å parre seg med.

Mine egne sverddragere (de på bildet) stammer fra fisker som ble fanget i delstaten Oaxaca i Mexico for ti år siden. Avkommet har siden blitt spredd blant interesserte akvarister i flere land. De har fortsatt tilnærmet samme fargetegninger som de ville fiskene.

Uansett fargevariant er sverddragere fine akvariefisker (les mer på det utmerkede nettstedet Akvaforum). De er flotte å se på, og de formerer seg villig i akvarier. Ungene fødes levende, og kan ta vare på seg selv fra begynnelsen. Hannenes evige tilnærmelser til de som regel mer avmålte hunnene, skaper liv og bevegelse i akvariet (et fast glansnummer er å svømme baklengs!).

Da er du også vitne til et skuespill som har interessert biologer lenge og som fortsatt gjør det. Den amerikanske fiskeforskeren Eugenie Clark skrev i memoarboka Dame med spyd (som kom ut på norsk i 1957, og som jeg leste med stor glede en gang på 80-tallet) om sin forskning på parringen hos sverddragere og deres slektninger:

”Hva er det du driver med? En Kinsey-rapport om fisk” spurte mine venner meg.

Allerede på 1920-tallet viste det seg forøvrig at hybrider (krysninger) mellom sverddragere (Xiphophorus helleri) og enkelte varianter av den nære slektningen platy (Xiphophorus maculatus) var disponert for kreftsvulster som ligner hudkreft hos mennesker. Derfor brukes disse fiskene også i forskning på hudkreft. Du kan lese mer om denne forskningen (og om fiskene) hos Xiphophorus Genetic Stock Center.

Sverddrager betyr forresten en som drar sverd. Navnet har ikke noe med drager å gjøre!

Ukas dyr: Myrsnipe

Foto: Wikimedia Commons

Denne vakre lille fuglen har jeg truffet to ganger den siste uka. Først på stranda rett nord for Frederikshavn hvor jeg så en flokk på 20 stykker. De gikk og rotet i mudderet etter smådyr med de spisse nebbene.  Den danske stranda var nok bare en rasteplass på trekket sørover.

Tilbake i Norge traff jeg rundt 15 myrsniper som satt og hvilte på steinene ved utsiden av Jomfruland. De satt ved sørspissen av øya, og samlet nok krefter til å krysse Skagerrak. Neste stopp er antakelig Skagen, eller kanskje stranda rett nord for Frederikshavn…?

Snipene er på vei fra hekkeplassene på myrer i Norge og resten av Nord-Europa til vinteropphold ved sjøen i litt varmere trakter. Hundretusenvis av myrsniper reiser på kryss og tvers over Europa hvert år. Noen overvintrer langs kysten av Vest-Europa mens enda flere tar en ordentlig sydentur til Middelhavet.

Trekket skjer for det meste i august/september så de jeg traff tilhører fortroppen. Kanskje er det fugler som har mislyktes med å fostre opp unger, og derfor står fritt til å fly sørover?

De årlige vandringene til millioner av fugler rett over hodene våre er et naturfenomen som aldri slutter å fascinere meg. Fugletrekket hver høst og hver vår er dessuten en super sjanse for oss fugleinteresserte til å se arter som ellers holder til i andre områder.

På turen til Jomfruland så jeg også noen ordentlig arktiske arter: Polarsnipe, tundralo og lappspove. Rart å tenke på at disse fuglene som klekkes ut aller lengst nord, også kan treffes i tropiske områder. Noen av polarsnipene trekker faktisk helt til Sør-Afrika eller Australia.

Ukas dyr: Løve

Foto: Andreas Tjernshaugen

Tusenvis av nordmenn har oppdaget det før meg, men likevel: Det er spennende å kjøre bil med løver like ved siden av. Selv om det skjer blant danske furutrær. 

Det var fôringsdag i Løveparken i Givskud Zoo i dag og den største hannen og hunnen lå under et tre og voktet på dyrekadaveret de hadde fått. Buskaset var for tett til at jeg fikk gode bilder av dem. De yngre dyra var lettere å se. De lå enten i terrenget rundt og ventet på tur, eller streifet omkring.

Løvinnen på de to øverste bildene viste sterk interesse for sikkerhetsslusen vi kjørte inn gjennom...

For min del ble besøket i Løveparken høydepunktet på Danmarksferien (andre i familien vil nok holde en knapp på Legoland og svømmebasseng).  

Derfor kårer jeg løven til ukas dyr! Det skjer i knivskarp konkurranse med svarthalsdykkeren. En nydelig fugl som jeg aldri har sett før. Nær utløpet til Vejle Å fikk jeg øye på to familier med småunger. Dykkerne er vakre fugler, og et veldig søtt trekk er at de voksne frakter ungene på ryggen.