torsdag 31. januar 2008

Arnold er opptatt

Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim var på besøk her i Berkeley i dag (torsdag). Solheim hadde håpet å få møte guvernøren under oppholdet i California, men mannen avslo. Nå viser det seg at grunnen var at Arnold skulle i et annet møte. De (relativt) klimavennlige republikanerne holder sammen, tydeligvis.

Amerikanernes månelanding legges på is

Ikke den ordentlige månelandingen, altså, men CO2-rensingen. I hvert fall det som var selve flaggskipet i president Bushs teknologisatsing: Futuregen-prosjektet som ble annonsert med brask og bram i 2003. Demonstrasjonsanlegget skulle bygges i samarbeid med industrien. Det skulle levere elektrisitet og hydrogen fra kull - med minimale CO2-utslipp. Nå sier amerikanske myndigheter at det ble for dyrt. Noen er sinte, andre har vært skeptiske til prosjektet lenge.

Industrialliansen som vil bygge kraftverket har i all hast tilbudt seg å "restrukturere" prosjektet og ta en større del av regningen selv. Vi får se hva det ender med.

Kanskje Jens Stoltenberg kommer først til månen likevel? Hjemme i Norge mener Greenpeace og FrP at regjeringen bør droppe rensingen av gasskraftverket på Kårstø. Stoltenberg selv er neppe uenig, han ville nok helst nøye seg med Mongstad - om regjeringspartnerne lot ham få lov. Jeg forklarte hvorfor i boka om gasskraftsaken.

Forresten. Den som virkelig lurer på hva som rører seg i USA når det gjelder CO2-rensing, bør lese denne lange og interessante artikkelen i New York Times.

torsdag 24. januar 2008

Er toppen nådd?

Det var ikke bare i Norge at mediene skrev mye om klimaendringer i fjor. Se på grafen: I USA var oppmerksomheten rundt dobbelt så stor i 2007 som året før. Det viser et raskt søk jeg gjorde i fire store nyhetsmedier (New York Times, Washington Post, CNN og Fox News, søkeord "climate change" eller "global warming", kilde: Lexis-Nexis). Tallene er interessante fordi mediene preger folks inntrykk av alvoret i klimaproblemet. Dermed påvirker de den politiske oppslutningen om klimatiltak.

Da klima og miljø seilte opp på medienes dagsorden igjen, og meningsmålinger viste oppsving i folks engasjement, var det mange som husket tilbake til den forrige store miljøbølgen på slutten av 1980-tallet. Så var spørsmålet: Ville motebølgen nå - som da - dabbe av etter en stund?

Nå kommer testen. Makter klimaproblemet å holde på oppmerksomheten til politikere, medier og opinion også i økonomiske krisetider, som det ser ut til at vi har foran oss? Globale miljøproblemer er mindre håndfast enn arbeidsplasser, sykehus og skatt - og har derfor tradisjonelt hatt en usikker plass på den politiske dagsordenen: Av og til viktig, av og til glemt. Spørsmålet er om bekymringen for klimaendringene nå har vokst seg så solid at problemet ikke lar seg skyve av banen like lett som tidligere? Et stalltips: Det kommer an på været - og på issmelting, naturkatastrofer og andre synlige tegn på endring.

Her i USA har bekymringene for økonomi, arbeideplasser og velferd i det siste tatt over for krig og terrorisme som de store sakene i presidentvalgkampen. Som jeg skrev tidligere er klima et stridstema mellom presidentkandidatene både hos republikanerne og demokratene - selv om andre spørsmål er viktigere. Demokratene forsøker å forene økonomi og miljø i uttrykket "green-collar jobs" (løst oversatt miljøarbeidsplasser). Både Clinton, Edwards og Obama brukte moteordet i deres foreløpig siste TV-debatt - her kan du lese kommentaren til en av de som har lansert uttrykket.

Fram mot presidentvalget blir det spennende hvilken oppmerksomhet klimaproblemet blir til del. Nok et stalltips: Klima blir en stor sak hvis republikanerne nominerer en kandidat som er klart uenig med demokratene - og står for meningene sine helt fram til valget. Derimot vil saken drukne i allmenn velvilje hvis de nominerer John McCain eller en annen kandidat som legger seg nær demokratene. Det er nok av eksempler på denne mekanismen: I 2000 drepte Bush klimadebatten (motstanderen var Al Gore!) med fagre løfter om en ny klimapolitikk. Senere la han løftene til side i skyggen av 11. september. Hjemme i Norge la uklare skillelinjer en grundig demper på klimadebatten foran siste stortingsvalg. FrP gjorde sitt ved å lansere en ny og klimavennlig image for partiet.

Det er det gode sjanser for at republikanernes kandidat gjør som FrP, og søker å unngå full konfrontasjon om klimapolitikken. Også de kandidatene som nå legger seg langt til høyre for å vinne partinominasjonen, kan finne på å bevege seg tilbake mot sentrum når det stunder mot selve presidentvalget og kampen står om tvilernes gunst.

Det blir i alle fall interessant å følge debatten fram mot presidentvalget. Utover våren skal jeg oppdatere kurven - så får vi se hvilken vei det går!

En annen sak er at stor oppmerksomhet om klimaproblemet ikke nødvendigvis fører til klimapolitisk handling. Tyngre tider økonomisk vil øke motstanden mot klimatiltak som koster for industri eller forbrukere. Et eksempel fra den andre siden av Atlanteren: I uka som gikk streiket belgiske arbeidere mot EU-kommisjonens forslag til klimaplan. Og bare for å understreke at klimadebatten framover vil handle stadig mer om økonomi: Kommisjonens president Barroso antydet at EU kan vurdere å innkreve klimakvoter også fra utenlandske selskaper som vil eksportere til unionen.

mandag 21. januar 2008

Kullkreftene mobiliserer

Kullindustrien har stor makt i amerikansk politikk. Også i årets valgkamp gjør bransjen sitt for å få kandidatene til å forplikte seg til å støtte bygging av nye kullkraftverk - uten krav om "CO2-rensing fra dag en"... Washington Post beskrev nylig kullbransjens lobbystrategi. For eksempel kjører de tv-reklamer som kaller kullet "the fuel that powers our way of life." Kullinteressene har gått sammen i en bred allianse som blant annet har sponset viktige debatter mellom presidentkandidatene.

Kullindustriens sterke grep om amerikansk politikk har geografiske årsaker. Min CICERO-kollega Guri Bang forklarte dette fint i en artikkel hun skrev i fjor: "USA har enormt store kullforekomster, og dette er en sikker energikilde sammenliknet med å importere dyr olje fra stadig mer fiendtlige og ustabile land i Midtøsten. Mange politikere ønsker derfor å øke energisikkerheten ved å bruke mer kull i årene som kommer. Kullforekomstene er spredt til over halvparten av delstatene, faktisk har 23 av delstatene kullindustri som henter ut mer enn 19 millioner tonn kull per år. Mange av kongressrepresentantene har dermed valgdistrikt som er økonomisk avhengig av fortsatt kullproduksjon". I tillegg avgjøres presidentvalg ofte av kullrike delstater som Ohio eller West Virginia.

En bloggkommentar av demokraten Robert Kennedy Jr. fra i fjor gir ytterligere bakgrunn. Og et ferskt, og illsint, antikullinnlegg på The Huffington Post gir også noen interessante poenger.

torsdag 17. januar 2008

Demokratene debatterer atomkraft og CO2-rensing

I den foreløpig siste TV-debatten mellom de demokratiske presidentkandidatene var energi og klima et viktig tema - og diskusjonen ble ganske interessant. Debatten fant sted i Las Vegas, Nevada. Kandidatene konkurrerte selvfølgelig om å ta sterkest avstand fra de upopulære planene om å lagre atomavfall i Yucca Mountain som ligger i samme delstat. Når det gjelder atomkraft er Obama mest positiv, mens Clinton har sagt hun er "agnostisk". John Edwards er sterkt imot - se videoklipp. Edwards foreslo også å stanse alle planer om å bygge kullkraftverk uten CO2-rensing. Hillary Clinton mente utvikling av CO2-rensing for kullkraftverk var et like stort og viktig prosjekt som... ja nettopp, månelandingen. (Demokratene begynte forresten å bruke denne sammenligningen før forrige presidentvalg - altså tidligere enn både Kristin Halvorsen og Jens Stoltenberg). Spesielt interesserte kan lese ordrett referat av hele debatten her. Diskusjonen om kraft og klima er omtrent midtveis.

onsdag 16. januar 2008

Republikanerne strides om klima

Løftene om å hjelpe den amerikanske bilindustrien gjennom vanskelige tider hjalp Mitt Romney til å vinne primærvalget i Michigan tirsdag. Det republikanske establishmentets kandidat angrep sin partifelle, senator John McCain, for å være for lite industrivennlig. Et av ankepunktene var McCains langvarige arbeid for en mer ambisiøs amerikansk klimapolitikk.

Demokratene er på sin side ganske samstemte i ønsket om en ny linje i klimapolitikken, inkludert et nasjonalt kvotesystem og fornyet engasjement i de internasjonale forhandlingene om en etterfølger til Kyotoprotokollen. Men det er altså svært usikkert hvilken profil republikanernes frontfigur vil ha. John McCain som vant i New Hampshire har lenge vært en av Senatets mest engasjerte klimapolitikere. For noen år siden stilte både McCain og Hillary Clinton f.eks. på klimaseminar på Svalbard, hvor de blant annet hørte sjefen vår på CICERO - Pål Prestrud - fortelle om klimaendringer i Arktis - se bilde her (det er faktisk dem, bak solbriller og skyggeluer)! Og grasrotas mann, baptistpredikanten Mike Huckabee, snakker gjerne lyrisk om ansvaret for skaperverket, selv om han har mindre konkret å vise til. På den andre siden er tidligere New York-borgermester Rudy Giuliani - han fra 11. september - og skuespilleren Fred Thompson minst like tradisjonelt republikanske i sin tilnærming til klimaproblemet som Romney. Thompson er fortsatt uvillig til å anerkjenne at problemet eksisterer.

Klimaproblemet dukker titt og stadig opp i diskusjonene mellom presidentkandidatene - men oppmerksomheten om klima og miljø er vel å merke forsvinnende liten i forhold til spørsmål som økonomi og arbeidsplasser, terrorisme, innvandring og krigen i Irak. Som vanlig er det bare noen få prosent av velgerne som er mest opptatt av miljøspørsmål.

Presidentvalget vil få stor betydning for amerikansk klimapolitikk - ved siden av sammensetningen av Kongressen, hvor demokratene ligger an til å styrke sin stilling ytterligere. Men virkningen er litt uforutsigbar. Husk at George W. Bush i 2000 gikk til valg med løfte om å ikke lenger bruke amerikanske militære styrker til ”nasjonsbygging” i andre deler av verden... Og han lovet å regulere USAs utslipp av klimagassen CO2 på linje med annen forurensning! Det gikk jo ikke akkurat sånn. Den historien viser at valget av rådgivere og ministre er minst like viktig som kandidatens egne synspunkter. Det gjelder særlig for kandidater som ikke har markert seg sterkt på dette politikkfeltet fra før.

Du finner fine oversikter over presidentkandidatenes politikk her og her. Og her finner du litt jeg skrev om klimadebatten i forrige presidentvalgkamp.

søndag 6. januar 2008

Du skal ikkje drive metafor

Gudmund Skjeldal har en interessant kronikk i Aftenposten om gasskraft og rensing. Han viser blant annet til min bok om gasskraftsaken.

onsdag 2. januar 2008

Nyttårshilsen fra California

Offentlig fyrverkeri er som regel finere enn privat! Se for eksempel på denne lille filmen tatt fra min egen veranda.