lørdag 22. desember 2007

Bilnytt!

I uka som gikk kom to viktige nyheter om CO2-utslipp fra biler her i USA. For det første vedtok Kongressen en ny energilov. Den pålegger bilbransjen betydelige reduksjoner i bilenes drivstofforbruk - de må altså selge litt mindre bensinslukende biler i årene som kommer. I tillegg skal bruken av biodrivstoff trappes opp. Den andre store nyheten var at forurensninstilsynet EPA avslo en søknad fra California og en rekke andre delstater om å få innføre strengere og tidligere krav til CO2-utslipp fra nye biler. Les mer hos New York Times her og her. Jeg skrev litt om Californias planer tidligere.

Bush-administrasjonen og EPA begrunnet avslaget til California & co med at kravene i den nye, føderale energiloven burde gjelde likt i hele landet, slik også Aftenposten rapporterer. Men det er en annen sammenheng mellom de to forslagene. Den amerikanske bilbransjen, og deres støttespillere i Kongressen, ga til slutt opp sin motstand mot energiloven, slik NY Times rapporterer. En viktig grunn var nok frykten for strengere krav i enkelte delstater - man håpet at den føderale loven ville stanse statenes framstøt. Denne mekanismen er verdt å være oppmerksom på, fordi den også har betydning for diskusjonen om en bredere klimapolitikk for USA. Planene om egne, regionale kvotesystemer for klimagasser på øst- og vestkysten kan få kullkraftbransjen og industrien for øvrig til å foretrekke en nasjonal klimapolitikk som er mer forutsigbar og oversiktlig. En slik nasjonal klimapolitikk er en viktig forutsetning for at USA etter hvert kan slutte seg til en bindende, internasjonal klimaavtale.

fredag 14. desember 2007

For godt til å være sant...

Jeg var visst litt raskt ute med den forrige meldingen: Ved nærmere ettersyn kan man ikke lese hele kapittelet likevel - de har tatt ut noen sider man ikke får lese på nett. Så da må man likevel betale en temmelig stiv pris for å lese boka!

Rådyr fagbok - helt gratis

Tidligere i år kom det ut en bok om europeisk klimapolitikk, hvor jeg har bidratt med et kapittel om norske miljøorganisasjoners påvirkningsstrategier. Boka koster så mye at det er flaut - på Bokkilden skal de for eksempel ha kr. 1650,- !!! Da er vel $165 på Amazon en bedre deal, men dyrt blir det okke som. Her har du en billigere løsning: På Google Book Search kan du lese kapittelet mitt - og resten av boka - helt gratis! Som medlem av Norsk faglitterær forfatterforening burde jeg muligens være skeptisk, men jeg er litt glad for at folk kan lese det jeg har skrevet også. Det står at forlaget har godkjent publiseringen.

onsdag 12. desember 2007

Seier for Arnold i dag

California har lenge ønsket å stille krav til CO2-utslippene fra nye biler som selges i staten. Tiltaket støttes både av den republikanske guvernør Swartzenegger og demokratene som har flertall i delstatsforsamlingen. Nå er ett av hindrene for gjennomføring ryddet av veien: Et søksmål fra bilindustrien, som hevdet de nye reglene stred mot føderal lovgivning, ble i dag avvist av retten skriver USA Today. Se også omtalen i San Francisco Chronicle. Men fortsatt venter myndighetene i California på et nødvendig klarsignal fra det amerikanske forurensningstilsynet, EPA.

Interessen for mer miljøvennlige biler gir seg uansett tydelige utslag ute på gatene. Toyota Prius - en hybrid med både el- og bensinmotor - er den bilmodellen som setter sterkest preg på bybildet her i miljøbevisste Berkeley. Som et synlig tegn på myndighetenes entusiasme har alle Priusene et gult klistremerke som viser at de har automtisk tilgang til "carpool lanes" - kjørefiler som ellers er forbeholdt biler med flere passasjerer.

tirsdag 11. desember 2007

Aktivistisk universitet


Det er jo i Oslo og på Bali ting skjer på klimafronten akkurat nå, men jeg er i California. Fram til sommeren skal jeg være gjesteforsker i Berkeley. Universitetet her har sterke tradisjoner for studentopprør og aktivisme siden 60-tallet, og noen holder dem fortsatt i hevd. En heller aparte gruppe har bosatt seg mer eller mindre permanent oppe i tretoppene i et lite skogholt på universitetsplassen. De protesterermot at trærne skal hogges for å gi plass til et nytt idrettsanlegg. De ivrigste har vært tretoppboere i et år nå! En del av begrunnelsen skal være at det kanskje er en gammel indiansk gravplass på stedet, men det er omstridt. Ellers setter de saken i en større miljøpolitisk sammenheng som er vanskelig å få tak i. Spør du meg er det litt trist at unge idealister bruker et år av livet sitt på å verne en liten park på universitetsområdet. Verden har jo en del andre problemer å stri med.

Andre tar fatt i spørsmål med mer substans, og protesterer mot et nytt forskningsinstitutt her som skal studere metoder for å framstille biodrivstoff. Energy Biosciences Institute, som det heter, er finansiert av oljeselskapet BP - visstnok gjennom den største enkeltbevilgningen fra et industriselskap til et universitetsprosjekt noensinne. Noen protesterer fordi de er mot satsingen på biodrivstoff - andre fordi de er skeptiske til at store selskaper får innflytelse over universitetsforskningen. Grafittien over antyder jo det siste. På onsdag skal jeg intervjue sjefen for det nye instituttet for magasinet Klima, så interesserte får lese mer etter hvert.

tirsdag 30. oktober 2007

Bokanmeldelse med bonus

Mange som har kommentert boka om gasskraftsaken - både muntlig og i publiserte anmeldelser - har etterlyst mer om energipriser og lønnsomhet i gasskraft opp igjennom. Kjell Rønningsbakk har tatt skjeen i egen hånd og tar med noen overslag på tampen av bokanmeldelsen på KraftNytt.no.

torsdag 25. oktober 2007

Kullkraft og CO2-rensing

NRK radios utmerkede forskningsmagasin Verdt å vite hadde onsdag et langt innslag om kullkraft og CO2-rensing. Reporter Torstein Paulsen har besøkt det tyske kullkraftverket Schwarze Pumpe hvor det svenske kraftselskapet Vattenfall skal prøve ut CO2-fjerning fra kullkraft. Mot slutten av innslaget kommer undertegnede kommer inn for å kommentere. Noen bilder fra kullkraftverket og kullgruvedriften har NRK lagt ut her.

torsdag 11. oktober 2007

Norge og gasskraftsaken: Debattmøte




17. oktober inviterer Polyteknisk forening, CICERO og Tekna til frokostmøte i Oslo om Norge og gasskraftsaken - med utgangspunkt i min bok. To av hovedpersonene i boka - Auke Lont og Lars Haltbrekken - holder innlegg. Program og påmelding her.

fredag 5. oktober 2007

Overdreven markedstro

Den som regel reflekterte kommentatoren Frank Rossavik i BT har latt seg besnære av markedets muligheter og næringslivets egeninnsats i kampen mot klimaendringene. Han skriver at "politiske prosesser er langsomme og usikre - og politikernes rekkevidde begrenset. Derimot er det ingen grenser for verken fart, effektivitet eller rekkevidde hvis sjefene for verdens avanserte selskap øyner profitt". Rossavik har rett i at markedet kan bidra. Men dessverre snur han situasjonen på hodet: "For markedsaktørene handler det ikke bare om å sno seg unna avgifter og andre restriksjoner. Den slags setter prosesser i gang. Mest interessant er den neste fasen, når bedriftene opptrer miljøvennlig frivillig for å bedre sitt omdømme - og for å tjene penger på det. Den fasen kan redde kloden." En mer edruelig analyse av potensialet for frivillig miljøinnsats fra næringslivet - som i Berkeley-professor David Vogel's utmerkede bok "The Market for Virtue" - tilsier at frivillig innsats for miljøet av hensyn til omdømmet får oss et lite stykke, men ikke lenger. Markedet for gode gjerninger finnes, men det er ikke så veldig stort. Skal vi løse et så stort problem som klimaendringene, er det politiske bestemte reguleringer - avgifter og andre restriksjoner, altså - som er veien å gå. Det er de som for alvor loser markedets og næringslivets kreativitet i riktig retning - mot løsninger som monner, ikke bare fasadepynt. Langsomme og usikre er de politiske prosessene. Men uunnværlige.

onsdag 26. september 2007

Nettmøte om klimapolitikk hos NRK

Fredag svarer jeg på spørsmål om klimapolitikk på NRK.no. Du kan sende inn spørsmål her.

lørdag 22. september 2007

Metanmakten Norge

Fin anmeldelse av gasskraft-boka i Klassekampen i dag: "Eit viktig bidrag til historia om det moderne Norge", skriver Gudmund Skjeldal (på papir, ikke på nett). Ellers er undertegnede oppslukt av forskning på oljeselskapenes klimastrategier og får ikke blogget stort om dagen. Men fra november! Da er jeg gjesteforsker i California fram til sommeren, og lover reisebrev om klima- og miljøpolitikk i Arnold- og George W.-land.

fredag 14. september 2007

Anmeldelser av boka om gasskraftsaken

Ny Tid har en anmeldelse i dag (bare på papir, dessverre). "Forfatteren er god når han beskriver den politiske kampen om gasskraftverkene, og aller best når han beskriver motstanden. Den kjenner han til fingertuppene. Det jeg savner er en utfyping av økonomien i gasskraft" skriver Kjell Rønningsbakk. I magasinet Klima skriver Elin Lerum Boasson: "Gasskraft – tjue års klimakamp er den norske gasskraftkampens historiebok". Les resten av anmeldelsen her.

søndag 9. september 2007

Gasskraft og kinderegg

Satsingen på CO2-rensing skulle få slutt på gasskraftstriden, og ble lansert som et kinderegg: Løsningen på flere problemer som skulle gjøre alle fornøyd. I stedet har resultatet blitt gjentatte politiske bikkjeslagsmål. Hva var det som skjedde? I en kronikk som sto på trykk i Bergens Tidende torsdag i forrige uke, forsøkte jeg å svare. Du finner kronikkteksten her. Kronikken bygger på boka om gasskraftsaken.

onsdag 5. september 2007

Statoils oljesand

Dagens Næringslivs reportasjeserie om global oppvarming er verdt å få med seg! I dag rapporterer de fra Statoils planlagte oljesand-prosjekt i Canada. Forrige stopp var på Grønland. Anbefales.

tirsdag 4. september 2007

Da demonstrantene vant

I Klassekampen i dag har jeg en kronikk om gasskraftsaken og miljøbevegelsen. Du finner teksten her.

Klima på tv

Mange har spurt hvor det ble av klima- og miljødebatten i valgkampen. Her er svaret: på NRK1 i kveld klokka 21.30! Folkemøte. Med Knut Olsen.

lørdag 1. september 2007

Gass og klimavalg i VG

I dagens VG kommenterer Elisabeth Skarsbø Moen "miljøvalget som ble borte" - og bruker boka om gasskraftsaken som anledning til et tilbakeblikk på norsk klima- og miljødebatt de siste 20 årene.

onsdag 29. august 2007

EU-strid og gasskraftstrid

Jeg er intervjuet om gasskraftsaken i dagens utgave av Nationen. Intervjuet handler mye om sammenhengene mellom EU-striden på 90-tallet og gasskraftsaken. Selv er jeg litt fornøyd med følgende parallell som jeg kom på i farta: "Mens EU-striden gav oss EØS-avtalen, har gasskraftstriden gitt oss CO2-rensing". Vi er glade i kompromisser her i landet!

tirsdag 28. august 2007

Et nasjonalt energitraume

I dagens utgave av Dagbladet har jeg en kronikk om gasskraftsaken, basert på boka om samme tema.

søndag 26. august 2007

Boka om gasskraftsaken

"Gasskraft - tjue års klimakamp" er nå i salg (Pax forlag, 198 kr). Finner du den ikke i bokhandelen kan du bestille på nett f.eks. fra Haugen bok.

Her er omtalen som står bakpå boka:
Gasskraftsaken har preget norsk politikk i en årrekke – og gjør det fortsatt. I 1997 truet Fellesaksjonen mot gasskraftverk med å mobilisere tusenvis til ulovlige demonstrasjoner, og fikk presset fram en utsettelse. Tre år senere gikk Kjell Magne Bondevik av som statsminister på spørsmålet om utslipp fra gasskraftverk. I 2006 var striden om CO2-rensing av gasskraft nær ved å skape sammenbrudd i det rød-grønne regjeringssamarbeidet. "Gasskraft – tjue års klimakamp" tar deg med bak kulissene og viser hvordan politikk blir til. Forfatteren har intervjuet næringslivsledere, miljøaktivister og statsråder, som forteller om sine argumenter og strategier i gasskraftsaken. Boka henvender seg til politisk interesserte lesere som ønsker å forstå et av de viktigste samfunnsspørsmålene i dagens Norge – og maktspillet som avgjør klima- og energipolitikken.

lørdag 25. august 2007

Miljøvalget som forsvant?

Hva som skjer med klima- og miljøspørsmålene i valgkampen har allerede vært tema for et par oppslag her på siden. Harald Stanghelle i Aftenposten har en annen vri på saken. Han mener "det som nå skjer avslører politikerkorpsets manglende evne til å lede" og "en nesten lammende redsel for å irritere den jevne og velfødde nordmann". Han er nok inne på noe. Men kanskje han også skulle ta en kikk på medienes bruk av sin makt til å sette dagsorden? Mediene gjorde mye for å skape vinterens stemningsbølge, men så ut til å gå lei av saken så snart alle partiene markerte at de var "for miljøvern". Joda, vi har nok "kvartalspolitikere" som Stanghelle skriver, men mediene har minst like store konsentrasjonsproblemer... Jeg skrev litt om konsekvensene i et tidligere innlegg.

onsdag 22. august 2007

Mer om klimavalg

Aslak Bonde har en interessant analyse av hvorfor klimaspørsmål ikke preger valgkampen sterkere: Rushtidsdebatten som ikke kommer. Kortversjonen: "SV må ta et oppgjør med Ap dersom klimapolitikken skal komme inn i valgkampen".

søndag 19. august 2007

"Skremt til gass-nei"

Les Dagsavisens omtale av boka om gasskraftsaken her.

onsdag 15. august 2007

Klimavalg?

88 prosent av de spurte i en meningsmåling sier kommunene bør bidra til å redusere utslippene av klimagasser, skriver Dagsavisen. Hele 44 prosent sier at klimaspørsmålet er svært eller ganske viktig for deres partivalg. Det er oppsiktsvekkende mye. Derimot er det ingen bombe at SV-velgerne er mest opptatt av lokal klimasatsing, og FrP-velgerne minst.

Akkurat nå ser det likevel ut til at vi får mer av et eldrevalg enn et klimavalg. Da meningsmålinger først viste en eksplosjon i velgernes klimainteresse i vinter, var det mange som spådde at miljøspørsmål ville bli den helt store nasjonale valgkampsaken for første gang på lenge. Nå ser det litt tammere ut (selv om særlig SV og Venstre gjør sitt for å holde saken varm, og NRK bidrar med planlagt valgdebatt om klima 4. september).

Hvorfor har ikke saken tatt enda sterkere av?

Det skyldes nok for en stor del at klimapolitikken ikke skiller tydelig nok mellom partiene nasjonalt. Ikke fordi de er enige, men fordi det politiske spillet gjør forskjellene vanskeligere å få øye på.

Det partiet som vanligvis har hatt mest å vinne på miljøstrid i valgkampen – SV – er for første gang i regjering, og må forsvare mange hverdagsgrå kompromisser. Hovedkonkurrenten på politikkens miljøfløy – Venstre – var juniorpartner i regjering med Høyre og KrF gjennom forrige fireårsperiode, og blir lett avfeid med spørsmålet om hvorfor de ikke ordnet opp i problemene da de selv satt i regjering.

Klima- og miljøsakene kutter på tvers av de politiske blokkene, og alle de store partiene unntatt FrP står ansvarlige for Norges kompromisspregete klimapolitikk enten i forrige eller inneværende periode. Høyre-leder Erna Solberg la opp til smash for de rødgrønne da hun i vinter hevdet at klimapolitikken hadde lite med kommunevalgkampen å gjøre. Høyre skjønte raskt at dette var feil strategi. Siden har partiets nestleder Børge Brende (tidligere miljøvernminister) gjort sitt beste for å vise at Høyre går sterkt inn for klimatiltak både lokalt og nasjonalt.

Da gjenstår FrP – som lenge har markert skepsis til om vi i det hele tatt har noe klimaproblem, og til mange av de foreslåtte løsningene - som potensiell bråkebøtte. Men FrP har vært smarte foran dette valget. Tidlig i opptakten til valgkampen gikk de offensivt ut med lokale løsninger for å kutte utslipp, frontet av FrP-ordførere i Vestfold. FrP har også markert seg med egne bevilgningsforslag til klimatiltak ved et par anledninger.

Hensikten er neppe å kapre velgere som er spesielt opptatt av miljøspørsmål. Der har FrP lite å hente. Snarere har FrPs utspill bidratt til ta lufta ut av miljø som valgkampsak ved å forsterke et bilde av at ”alle er opptatt av klimapolitikk”. En sak uten tydelig konflikt er mindre interessant for mediene. Dermed dreier oppmerksomheten over til saker hvor partiet selv har stor troverdighet hos velgerne, slik som eldreomsorg og innvandringsspørsmål.

Jeg vet jo ikke om FrPs strateger tenkte slik. Men om de gjorde det, var de lure.

tirsdag 14. august 2007

Laber journalistikk

En dårlig trend i årets valgkampdekning er at journalistene selv lager små "undersøkelser" som sammenholder statistikk for kommunale tjenestetilbud med ordførernes partifarge. Et par eksempler er Frp-kommuner gir mye sosialhjelp og Høyre flinkest til å kildesortere. Dette er laber journalistikk - fordi disse tallene slett ikke viser hvordan partiene prioriterer. Hvorfor? Blant annet fordi kommunene har forskjellig størrelse, næringsgrunnlag, bosettingsmønster, kommuneøkonomi og så videre. Det er f.eks. forskjell på hvilke tjenester en storby og en liten distriktskommune kan tilby. Det er også forskjell på hvilke partier som styrer forskjellige typer kommuner. Dessuten er det slett ikke alltid at ordføreren har kommunestyret bak seg i alle viktige saker. En kommentar i Nationen utdyper problemene med denne tall-leken (kommentaren handler om SP og distrikspolitikk, men poengene gjelder mer generelt).