88 prosent av de spurte i en meningsmåling sier kommunene bør bidra til å redusere utslippene av klimagasser, skriver Dagsavisen. Hele 44 prosent sier at klimaspørsmålet er svært eller ganske viktig for deres partivalg. Det er oppsiktsvekkende mye. Derimot er det ingen bombe at SV-velgerne er mest opptatt av lokal klimasatsing, og FrP-velgerne minst.
Akkurat nå ser det likevel ut til at vi får mer av et eldrevalg enn et klimavalg. Da meningsmålinger først viste en eksplosjon i velgernes klimainteresse i vinter, var det mange som spådde at miljøspørsmål ville bli den helt store nasjonale valgkampsaken for første gang på lenge. Nå ser det litt tammere ut (selv om særlig SV og Venstre gjør sitt for å holde saken varm, og NRK bidrar med planlagt valgdebatt om klima 4. september).
Hvorfor har ikke saken tatt enda sterkere av?
Det skyldes nok for en stor del at klimapolitikken ikke skiller tydelig nok mellom partiene nasjonalt. Ikke fordi de er enige, men fordi det politiske spillet gjør forskjellene vanskeligere å få øye på.
Det partiet som vanligvis har hatt mest å vinne på miljøstrid i valgkampen – SV – er for første gang i regjering, og må forsvare mange hverdagsgrå kompromisser. Hovedkonkurrenten på politikkens miljøfløy – Venstre – var juniorpartner i regjering med Høyre og KrF gjennom forrige fireårsperiode, og blir lett avfeid med spørsmålet om hvorfor de ikke ordnet opp i problemene da de selv satt i regjering.
Klima- og miljøsakene kutter på tvers av de politiske blokkene, og alle de store partiene unntatt FrP står ansvarlige for Norges kompromisspregete klimapolitikk enten i forrige eller inneværende periode. Høyre-leder Erna Solberg la opp til smash for de rødgrønne da hun i vinter hevdet at klimapolitikken hadde lite med kommunevalgkampen å gjøre. Høyre skjønte raskt at dette var feil strategi. Siden har partiets nestleder Børge Brende (tidligere miljøvernminister) gjort sitt beste for å vise at Høyre går sterkt inn for klimatiltak både lokalt og nasjonalt.
Da gjenstår FrP – som lenge har markert skepsis til om vi i det hele tatt har noe klimaproblem, og til mange av de foreslåtte løsningene - som potensiell bråkebøtte. Men FrP har vært smarte foran dette valget. Tidlig i opptakten til valgkampen gikk de offensivt ut med lokale løsninger for å kutte utslipp, frontet av FrP-ordførere i Vestfold. FrP har også markert seg med egne bevilgningsforslag til klimatiltak ved et par anledninger.
Hensikten er neppe å kapre velgere som er spesielt opptatt av miljøspørsmål. Der har FrP lite å hente. Snarere har FrPs utspill bidratt til ta lufta ut av miljø som valgkampsak ved å forsterke et bilde av at ”alle er opptatt av klimapolitikk”. En sak uten tydelig konflikt er mindre interessant for mediene. Dermed dreier oppmerksomheten over til saker hvor partiet selv har stor troverdighet hos velgerne, slik som eldreomsorg og innvandringsspørsmål.
Jeg vet jo ikke om FrPs strateger tenkte slik. Men om de gjorde det, var de lure.
2 kommentarer:
Interessant innlegg! Mange gode poenger, synes jeg. 44% _sier_ klimaspørsmål er svært eller ganske viktig for deres partivalg, men hvor mange lar klimaspørsmålet være styrende i praksis? Det lurer jeg på.
Mitt inntrykk er at lokalpolitikerne faktisk er opptatt av å komme med lokale klimatiltak (i forhold til hva jeg hadde ventet), men rikspolitikerne snakker mindre om klima. Rikspolitikerne prøver å gjøre valgkampen veldig ideologisk, og de "klimaideologiske" forskjellene er ikke så veldig tydelige lengre. Fordømt hvordan FrP-erne alltid klarer å gjøre ting riktig..
Takk for kommentar! Høyst sannsynlig har du rett i at folk overdriver hvor viktig et slikt spørsmål er for partivalget. Spesielt siden denne undersøkelsen bare spør om en enkelt sak. Men jeg tror nok også at flere velgere enn tidligere legger vekt på klima- og miljøspørsmål.
I undersøkelser som lar folk velge mellom flere forskjellige saker har det tidligere i år vært langt flere enn på lenge som legger vekt på klima og miljø.
Valgdekningen i mediene kan påvirke hvor mange som legger vekt på saken når det kommer til stykket - og der kan det altså se ut som klimaspørsmålene blir litt mindre sentrale enn det så ut til i vår.
Legg inn en kommentar