torsdag 23. april 2015

Anmeldelse av en tredel av en veldig god bok

Biologen David George Haskell skriver eksepsjonelt godt om naturen, med et ørlite stykke skogbunn i Tennessee som utsiktspunkt. 


David George Haskell,  2012
The Forest Unseen: A Year's Watch in Nature

Noen bøker roses som «umulig å legge fra seg». Med denne boka er det motsatt. Jeg nøyer meg med noen få sider av gangen, og lesingen går i rykk og napp. Boka skildrer en nordamerikansk skog gjennom et år, og hittil har jeg fått med meg kapitlene som dekker januar til april mens det har gått omtrent like lang tid i mitt eget liv. Likevel er det ingen tvil om at jeg kommer til å lese ut boka.

For som Haskell kan skrive! Jeg kan ikke huske å ha lest bedre naturskildringer enn dette. Her får en mengde naturvitenskapelige faktaopplysninger være med på å bygge opp poetiske naturskildringer og storslåtte, overraskende perspektiver på livet i skogen. Sammenvevingen av det hele til korte, innholdsrike kapitler er litt av en prestasjon, og språket er veldig mye vakrere enn man venter fra en som skriver om faget sitt. Forfatteren er høyst til stede i teksten, men han er ganske tilbakeholden med opplysninger om sine umiddelbare tanker, følelser og reaksjoner. I stedet er det presise, levende beskrivelser av hva han ser og hører som får dominere, sammen med biologens forklaringer av hva det er som foregår.

Litt av grunnen til at lesningen går langsomt for min del, er at landskapet Haskell beskriver er ukjent. Jeg har aldri hatt gammel løvskog øst i Nord-Amerika som turterreng. Boka er heller ikke illustrert, så skal jeg ha fullt utbytte av lesningen må jeg søke opp bilder av mange av artene han forteller om. Kapitlene har dessuten form som korte skisser som er ganske løsrevne fra hverandre – hvert av dem bygger på notater fra ett besøk i skogen, og hva Haskell ser den dagen med lupe, kikkert eller nakne øyne. Et kryp som kravler over et vissent blad, en plante som spirer eller fugler som synger tretoppene i nærheten blir utgangspunktet for store sveip gjennom evolusjonshistorien, skogsøkologien, USAs historie og så videre. Etter å ha lest ett kapittel har man fått mer enn nok å tenke på. Boka egner seg altså godt for å leses stykkevis.

Jeg skulle ønske noen skrev slik om skogen hjemme.








1 kommentar:

Andreas Tjernshaugen sa...

Leste ferdig boka i sommerferien, og er minst like begeistret nå.