Rislapper

Av og til blir jeg grepet av trangen til å gjøre noe med forurensingen jeg selv er med på å skape. Jeg kan dessverre ikke skryte av noen utpreget miljøvennlig livsstil. Men så mye som jeg leser om klimaendringer og andre miljøproblemer, føles det av og til som det er på tide å ordne i hvert fall litt opp i eget utslippsregnskap.

I dag ble resultatet rislapper! Gårsdagens risgrøt fikk følge av litt mel, melk og egg og ble godbit for ungene. Det var første gang på veldig mange år jeg prøvde, men da jeg skjønte at lappene måtte være små nok for stekespaden, ble resultatet etter hvert bra.

Dette var jo absolutt ikke snakk om noen heltedåd i miljøets navn, men rislappene var i hvert fall inspirert av planen min om å kaste mindre mat. I uka som gikk har jeg også prøvd å justere matlagingen en smule - bruke mer grønnsaker og mindre kjøtt. Før vi fikk unger spiste vi ofte rene vegetarmiddager, men kjøttdeig, ferdigskåret kyllinggkjøtt og i beste fall frossenfisk blir gjerne løsningen når man skal få ferdig noe barna vil spise raskt etter barnehagen (og helst få i dem noe annet å vokse på enn ris og pasta). Prøver nå å variere med mer og flere forskjellige grønnsaker igjen - så kan av og til halvparten av det ferdigpakkede kjøttet ligge til neste dag.

Konklusjonen så langt er at det blir morsommere å lage mat også på hverdagene når man legger bittelitt mer omtanke i det (veldig god rosenkål i butikkene nå, forresten). Men samtidig er det definitivt grenser for hvor mye omtanke man (jeg) har å avse til hverdagsmiddagen.